Sporer rømt oppdrettslaks via fiskens øye

Norsk oppfinner utvikler metode for å se hvor rømt oppdrettslaks kommer fra ved å analysere lakseøyets iris. Teknologien kan også bli til en app for sportsfiskere.

Oppdrettslaks

Ved å skanne øyet til hver oppdrettslaks kan man finne ut hvor hver rømte fisk kommer fra.

Foto: Kent Skibstad NTB Scanpix / NRK
Oppfinner Frank Jakobsen i firmaet Frid Tech AS

Oppfinner Frank Jakobsen prøver å bruke irisgjenkjenning til å identifisere og spore rømt oppdrettslaks.

Foto: Anders Foldvik

På lakseøya Frøya i Sør-Trøndelag jobber oppfinner Frank Jakobsen i firmaet Frid Tech AS med å utvikle en bedre metode for å klassifisere rømt oppdrettslaks.

– Ved å skanne iris (regnbuehinnen) hos oppdrettsfisk og bruke profilene som skanningen gir oss kan vi gjenkjenne og spore for eksempel rømt oppdrettsfisk som fanges, sier Frank Jacobsen.

Med seg på laget har han blant annet forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). I et prosjekt finansiert av Forskningsrådet, forsker de på om gjenkjenning av iris fungerer like godt til å identifisere fisk som til å identifisere mennesker.

– Gitt at metoden får den presisjon vi ønsker, vil det åpne for alle med et kamera eller en smarttelefon kan sjekke opphav til den fisken de fanger ved hjelp av en app vi også har utviklet, sier Jakobsen.

Slipper å merke hver fisk

Det har vært et politisk ønske at all oppdrettslaks skal merkes, slik at rømt fisk enkelt kan identifiseres og spores tilbake til hvor den kommer fra.

Dersom Jakobsens metode virker, slipper oppdretterne å merke hver enkelt fisk. Det holder å skanne hvert fiskeøye. Det sparer oppdretterne mye penger på, og det blir bedre dyrevelferd.

I dag kan oppdretterne merke fisken ved hjelp av blant annet fettfinneklipping, snutemerking (CTW), mineral-analyse av fiskeskjell, genetiske metoder og analyse av fiskens ørestein.

Øker gjenkjenningsgraden

Frank Jacobsen og NINA-forskerne brukte først programvare utviklet for bruk på mennesker på laksen. Da klarte de å gjenkjenne 77 prosent av fisken.

– Etter omfattende modifikasjoner i programmet klarte vi 98 prosent, sier Jakobsen.

De første forsøkene ble utført av forskningsinstituttet Nofima.

– I NINA syntes vi ideen til Frank Jakobsen virket veldig spennende. Vi regnet imidlertid med at dette allerede var forsket på. Da vi ikke kunne finne noe publisert forskning på temaet, var det klart at vi måtte være med videre, forsker Anders Foldvik.

Registrerer tusenvis av fisk

Forskningsprosjektet foregår på NINAs forskningsstasjon på Ims i Rogaland. Arbeidet er omfattende og ressurskrevende. Forskerne registrerer iris på flere tusen fisk med jevne mellomrom. Dette gjør de for å dokumentere metodens presisjon og for å ha nødvendige data for å kunne endre algoritmene som brukes til gjenkjenning.

Utviklerne håper den nye teknologien vil få en høy presisjonsgrad. Ved høy presisjon vil oppdrettsfisk kunne registreres før fisken settes ut i merdene. Da blir det enkelt å spore eventuelle rømninger tilbake til produsent.

– Selv om presisjonen ikke blir optimal vil fiskeforskere verden over likevel kunne få stor nytte av teknologien, tror oppfinner Frank Jacobsen.

Video fra Trøndelag

Julestemning for store og små.
Rekordmye regn førte til store problemer i hele Trøndelag. Ras stengte blant annet E14 mellom Stjørdal og Storlien , og i Selbu ble mer enn 400 personer isolert da veien ble sperret av skred.
Store nedbørsmengder har gitt stengte veger og togavsporing