Under behandlingen av Robert Lunds røykesak.
Høyesterett skal bruke to uker på saken, som starter tirsdag 16. september. Lunds advokat Edmund Asbøll sier til NTB at de i Høyesterett kommer til å legge fram det samme faktiske materialet som i lagmannsretten, men at den juridiske argumentasjonen vil bli noe annerledes.
Blant annet vil Asbøll komme med nye juridiske argumenter om betydningen av avhengigheten Lund fikk i den første tiden han røykte.
Robert Lund fikk i 1996 påvist lungekreft etter mer enn 40 års røyking, og gikk til erstatningssak mot Tiedemanns Tobaksfabrik AS. Tiedemanns ble frifunnet i Orkdal herredsrett i oktober 2000. Lund døde et par uker før dommen falt.
Nytt tap
Robert Lund.
Hans enke Unni Lund førte saken videre til Frostating lagmannsrett i mars i fjor, men også der endte det med tap. Retten fant at det utover 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet var allment kjent at røyking kunne gi helseskader.
Retten mente at Robert Lunds helseskader var hans eget ansvar, fordi han fortsatte å røyke 20-25 sigaretter Petterøes nr. 3 daglig i flere tiår etter at han måtte antas å være kjent med helserisikoen.
Asbøll vil i Høyesterett argumentere for at det kan være grunnlag for en delt løsning, hvor Tiedemanns får ansvaret for avhengigheten som oppsto i den første perioden Lund røykte, da helseskadene ikke var så godt kjent. Selv om det da ville blitt en redusert erstatning, ville det uansett vært en seier for retten til erstatning, sier han.
Selv om de har tapt saken i to rettsinstanser, ser Asbøll positivt på at Høyesterett har bestemt seg for å behandle saken som en prinsipiell sak, og satt av såpass lang tid.
Ansvar
Harald Hjort (t.v.) hilser på Storvand før retten ble satt under sist runde i rettsalen. Foto: Scanpix/Terje Bendiksby.
Advokat Harald Hjort, som er en av tre advokater som representerer Tiedemanns Tobaksfabrik AS, sier at partene ikke er uenige om røyke- eller sykehistorien i saken:
- Vi har sagt oss enige i at lungekreften antas å skyldes røykingen, men spørsmålet er hvem som har ansvaret for risikoen. Når ble allmennhetens kunnskap om helseskadene så omfattende at ansvaret endret seg, sier Hjort til NTB.
I retten kommer ett av de viktigste spørsmålene til å stå om hva den norske allmennheten visste om helseskader ved røyking i 1950- og 1960-årene.
Tiedemanns hevder at det var såpass kjent da at den enkelte selv måtte ta ansvaret hvis man røykte. Asbøll mener derimot at det først var i 1970-årene da tobakksskadeloven ble vedtatt med reklameforbud og helseadvarsler på pakkene, at allmennheten ble fullt klar over skadevirkningene.
Et annet viktig spørsmål retten kommer til å være opptatt av er hvor nikotinavhengig Robert Lund var, og om han gjorde tilstrekkelige forsøk på å slutte å røyke.
