NRK Meny
Normal

Røros-streiken i 1901

Den 22. april 1901 startet gruvearbeiderne på Røros en streik som skulle bli så langvarig og omfattende at den ble den største arbeidskonflikten i Norge til da. Først 10. desember kom partene til enighe

Smelthytta på Røros sett fra Slegghaugen (1888)

Smelthytta på Røros sett fra Slegghaugen (1888)

Foto: Erik Olsen / Rørosmuseet

Det var direksjonen ved Røros kobberverk som i desember 1900 sa opp tariffavtalen og krevde betydelige lønnsreduksjoner: «alle faste lønninger nedsettes med 10% fra 1. april. Alt akkordarbeid ved gruvene nedsettes med fra 15 til 20%, og for hytten med 10%».

Arbeiderne avviste forslaget og krevde lønnsøkning. I tillegg krevde de et punkt i tariffen om at «nyantatte arbeidere tilpliktes å inntre i organisasjonen når de begynner arbeidet».

Organisasjonsplikt

Ledelsen ved verket hevdet at dette «synes oss alt for hensynsløst mot arbeiderne og den personlige frihet». Direksjonen nektet å forhandle hvis ikke betingelsen om at bare fagforeningsmedlemmer skulle få arbeide ved verket, falt ut.

Dermed var streiken et faktum. Gruvearbeiderne la ned arbeidet 22. april og hyttearbeiderne dagen etter.

Arbeidsmannsforbundet blokkerte verket for tilgang til arbeidskraft og satte i gang innsamlinger for å støtte de streikende arbeiderne.

Borgervakt

Streiken skapte en bitter stemning, og det ble innkalt borgervakt. Denne vaktstyrken holdt seg likevel innendørs for ikke å komme i konflikt med fagforeningens vakter. 50 arbeidere og andre som ble innkalt som borgervakt, unnlot å møte.

De ble stevnet for en meddomsrett, men frifunnet. Dermed var borgervakten opphevet, og vaktholdet overtatt av arbeiderne.

Forlenget arbeidstid

I mai ble det gjort forsøk på forhandlinger, og partene nærmet seg når det gjaldt betalingen. Men verket forlangte i stedet en forlengelse av arbeidstida med 4 timer hver uke og 7 timers arbeidsdag lørdag.

Det kunne ikke arbeiderne gå med på, men de foreslo å gå tilbake på arbeidet på gamle vilkår og la konflikten bli avgjort ved voldgift. Verket sa nei til dette.

Røros herredstyre vedtok enstemmig at arbeiderne «som før ble fri lørdagsarbeidet».

Nedre Storwartz i 1890-åra.

Nedre Storwartz i 1890-åra

Foto: Røros Museum

Trussel om oppsigelse

I oktober ble partene enige om en ny overenskomst, men verket sa at driften måtte innskrenkes og at alle streikende derfor ikke kunne komme tilbake til arbeidet. Verket hadde dessuten satt opp en liste med vel 40 arbeidere som «ikke under noen omstendigheter» vill få arbeid ved verket.

De streikende krevde at alle arbeidere ble tatt inn igjen, og konflikten fortsatte.

Streikebryteri

En del av arbeiderne ved Røros kobberverk var ikke i streik, og etter hvert meldte deg seg flere arbeidsvillige til Bergstaden. De streikende greidde ikke å blokkere dette, og verket kunne derfor holde en viss produksjon i gang. Men verket trengte fagfolk, og de nye arbeiderne kunne derfor ikke på noen god måte erstatte de streikende.

Streikeslutt

Den 10. desember kom partene til enighet om en ny tariffavtale. Resultatet ble 5% lønnsnedslag og lørdagsarbeid i 9 måneder.

Spørsmålet om gjeninntaking av de streikende arbeiderne ble løst ved denne litt uklare bestemmelse: «De tidligere faste arbeidere som blir inntatt etter konflikten, får sine gamle rettigheter tilbake».

Kilde: Ole Øisang: Røros kobberverks historie

Video fra Trøndelag

Det er julebordstid, og uhell kan skje, skal vi tro tannlegene...
Fra 1. januar får du nyheter klokka 18:55, 20:55 og 22:55.