Rektor er kritisk til åpne skoleresultater: – Du føler på en skam

«Her er de beste og dårligste skolene». «Disse femteklassingene er blant dem som scoret best». «Denne skolen fikk dårlig score på lesing og regning».

Resultatene fra nasjonale prøver fører ofte til avisoverskrifter. Skoler rangeres og settes opp mot hverandre, der noen kommer ut som vinnere – andre som tapere.

Dette vil Hege Bae Nyholt (Rødt), leder av utdanningskomiteen på Stortinget, få en slutt på.

Rødt har derfor lagt frem et forslag i Stortinget om å stoppe offentliggjøringen av resultatene fra de nasjonale prøvene.

– Vi mener det gir et uriktig bilde av hva elevene kan og hva skolen er god på. Det fører også til et press og et jag mellom de ulike skolelederne og elevene, sier Nyholt.

Vonde følelser etter offentliggjøring

– Er vi ikke bra nok, vi? Det er klart det gjør noe med oss når vi får det rett i ansiktet.

Det sier Hilde Klungsøyr, som er rektor på Flatåsen skole i Trondheim. Hun forteller at resultatene fra de nasjonale prøvene ofte er forsidestoff i lokalavisa. Hennes skole ikke er blant skolene som scorer best:

– Dersom du ikke tilhører topp fem så er det noe som går hjem hos både elever, foresatte og oss som jobber der, sier hun.

Klungsøyr skulle ønske resultatene ikke ble offentliggjorte, og sier dårlige resultater påvirker de ansatte på skolen.

– Det er ikke noe kjekt, man sitter med en skam, sier hun.

Har endret undervisningen

Rektoren mener resultatene ikke gir et helhetlig bilde av skolen. Flatåsen scorer eksempelvis bra på både trivsel blant elevene og tillit til lærerne, men dette kommer ikke frem i resultatene.

Hun sier det settes av mye tid på å forberede elevene på de nasjonale prøvene og at skolen har lagt om den generelle måten de holder prøver på, for å tilpasse seg nasjonale prøver.

Klungsøyr er ikke kritisk til nasjonale prøver, kun til offentliggjøring av resultatene.

– Vi kan ha resultatene selv og jobbe med de internt, men vi trenger ikke å sammenligne oss med alle andre, sier hun.

Mer stressa elever

Hege Bae Nyholt (R) mener offentliggjøringen av disse resultatene fører til økt stress hos de unge. Hun viser til årets Ungdata-undersøkelser der det går frem at norske unge opplever mer stress på skolen enn tidligere.

– Hvordan vet vi at det er en sammenheng mellom offentliggjøring av nasjonale resultater og økt stress?

– Det er ikke hele bildet. Men det med at man øver og terper og at ordinær undervisning settes til side for å øve til disse prøvene er med på å øke stressnivået, sier Nyholt.

Målet til Rødt er å fjerne de nasjonale prøvene.

– Vi mener det er en start på å vri skolen bort fra et veie- og måleregime og over til en mer praktisk skole, sier hun.

Forslaget har støtte hos SV. Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund mener også at resultatene ikke bør offentliggjøres, ifølge Nyholt.

Kan oppleve skam

Rødt sitt forslag får støtte hos Cecilie Rønning Haugen, pedagogikkprofessor ved NTNU. Hun har forsket på hvordan resultatstyring har preget skolene i Oslo. Forskeren sier det settes av mye tid for å forberede elevene til de nasjonale prøvene, og at en del elever opplever stress knyttet til disse prøvene.

Forskningen viser også at de fleste av de intervjuede rektorene og lærerne er kritiske til offentliggjøringen av resultater fra disse prøvene.

– De beskriver et stress knyttet til å få gode resultater og skam knyttet til det å få dårlige resultater, sier Haugen.

Det er også et problem at vi heller ikke vet hva testene faktisk klarer å måle, sier forskeren. For er gode resultater et bevis på gode lærere i skolen, på at elevene kommer fra ressurssterke hjem eller at de har øvd mye i forkant av prøvene? spør Haugen.

Fører til sterkere konkurranse

Det er særlig skoler i Oslo som påvirkes av offentliggjøringen av resultatene, sier Haugen. De er mer markedspreget enn andre skoler i landet, på grunn av fritt skolevalg og fordi skolene får inntekter ut fra antall elever.

Dette har skapt sterk konkurranse mellom skolene og resultater fra nasjonale prøver påvirkes derfor i større grad hva som prioriteres i skolene, sier forskeren. Denne tendensen gjelder ikke bare for Oslo-skolene, ifølge Haugen.

– Det er flere som nå begynner å se mot Oslo og tenker at de må gjøre mer som de skolene, fordi de får så gode resultater, sier Haugen.

Høyre: – Ingen grunn til hemmelighold

Både Høyre og Arbeiderpartiet er kritiske til forslaget.

– Jeg ser ingen grunn til at man skal hemmeligholde resultatene, snarere tvert imot så mener jeg det er viktig med åpenhet. Dette handler ikke om å rangere skoler, men å se hvordan resultatene utvikler seg over tid, sier Jan Tore Sanner, skolepolitisk talsperson for Høyre.

Høyre mener det er viktig for både skoleeiere og nasjonale myndigheter å kjenner skolers resultater over tid, blant annet for å kunne sette inn ekstra ressurser på skoler som presterer dårlig.

Senterpartiet er avventende og vil ikke støtte Rødt sitt forslag foreløpig. De viser til at et utvalg er nedsatt for å utrede hvordan prøvene kan gjøres bedre og mer treffsikre.

- Jeg mener det er viktig å frigjøre tid og ressurser så lærerne får bruke enda mer av sin tid på læring og relasjonen med elevene sine, men kan ikke støtte Rødt sitt forslag nå. Vi trenger å se helhetlig på vurderinger og kartlegging i skolen, og vil komme tilbake til dette, sier Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson i Sp.

– Dette er informasjon som er viktig for skoleeiere, lærere og foreldre. Vårt mål må heller være å forbedre prøvene så de gir riktig og presis informasjon, sier Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

Konklusjonene fra utredningen skal være klare høsten 2023.