Hopp til innhold

Drastisk økning i barns timeplan: – Kjedelig å sitte så mye i ro

Elever har fått to år lengre skolegang og mindre variert timeplan. Forsker bak ny studie frykter det kan ha fått helt andre konsekvenser enn formålet.

Elever solbakken skole

STILLESITTENDE: Syvendeklassingene Karoline Karlstad Danielsen og Lucas Alexander Fossen Lavold er uenige i om skoledagen er for lang.

Foto: Marthe Svendsen / NRK

På slutten av 80-tallet var de fleste politikerne enige om at norske barn burde gå flere timer på skolen. Dette for å tilegne seg mer kunnskap og kompetanse. Særlig ble lesing, skriving og regning prioritert høyere.

Siden den gang har en rekke regjeringer økt timeantallet i skolen.

Til sammen har norske skolebarn fått 1359 flere timer på skolen. Det tilsvarer to ekstra skoleår.

Det kommer frem i ny forskning utført av Elise Farstad Djupedal, doktorgradsstipendiat i pedagogikk ved NTNU. Hun er den første som ser på den totale økningen i skoletimer i grunnskolen.

Det er de minste barna i 1.–4. trinn som har fått nesten alle de ekstra timene i sin timeplan.

Halvparten av de ekstra timene kom da grunnskolen ble forlenget fra ni til ti år på 90-tallet, mens den andre halvparten er timer som har blitt gradvis lagt til.

– Det har ikke vært kjent at timetallet har økt så drastisk. Jeg har funnet et skoleår som vi ikke har snakket om før, sier Farstad Djupedal.

Elise Djupedal

Elise Farstad Djupedal er doktorgradsstipendiat i pedagogikk ved NTNU. Hun har "funnet" et ekstra skoleår i arkivene over timeplaner.

Foto: Marthe Svendsen / NRK

– Kjedelig å sitte i ro

På Solbakken skole i Trondheim er elevene i syvende klasse godt i gang med timen for valgfrifag. Da får de lov til å jobbe med lekser, under veiledning av en lærer.

12-åringene er på skolen fra halv ni til klokka to, og denne dagen har de så langt hatt norsk og engelsk.

Elevene har delte meninger om lengden på skoledagen.

– Jeg synes det er ganske fint og at det er en fin skoledag, sier Karoline Karlstad Danielsen (12).

Karoline

Karoline Karlstad Danielsen (12) har ingen problemer med at skoledagen varer fra halv ni til to.

Foto: kjedelig å sitte så mye i ro / NRK

– Det går bra, det er sånn passe lengde, sier Sivert Svalstad.

Lucas Alexander Fossen Lavold synes derimot at skoledagen kan bli for langdryg.

– Jeg synes det er litt lang skoletid. Det blir kjedelig å sitte så mye i ro, sier han.

– Hva skulle du heller gjort?

– Rørt meg mer, sier han.

Lukas Lavoll

Lucas Alexander Fossen Lavold skulle gjerne hatt kortere skoledager og mer aktivitet i hverdagen.

Foto: Marthe Svendsen / NRK

Mindre variert timeplan

I tillegg til å få 1400 ekstra skoletimer, har politiske reformer også ført til endringer i hvilke fag elevene har.

Barna har hovedsakelig fått flere timer i norsk og matematikk. Dermed har andre fag blitt nedprioritert ved at timeantallet har stått på stedet hvil i flere tiår, ifølge Farstad Djupedal. Dette gjelder eksempelvis samfunnsfag og kunst og håndverk.

Timeplanen til de yngste barna har dermed blitt mindre variert.

Djupedal er redd for at endringene har gjort skolen mer ensformig. Dette kan ødelegge barnas motivasjon, mener hun.

– Det er særlig for de yngste barna som vi vet trenger en leken og variert timeplan også er det der vi pøser på med mer skriving, lesing og regning, sier Farstad Djupedal.

Forskeren viser til årets Ungdata-undersøkelse. I den går det frem at et stort flertall av norske elever kjeder seg på skolen. Over halvparten oppgir at de ofte eller svært over blir stresset av skolearbeidet.

– Det kan være et tegn på at elevene ikke lærer mer, men lærer seg å bli over middels drittlei, sier forskeren.

Les også: Ungdommer er mindre lykkelige enn før: – Vi er bekymret for fremtiden

Hedda Hugdahl Skjold og Sigrid Jørås Larsen
Hedda Hugdahl Skjold og Sigrid Jørås Larsen

Aldri evaluert

Forsker Farstad Djupedal synes det er rart at den store timeøkningen for elever har aldri blitt evaluert. Hun kaller endringen en av de dyreste innførte ordningene i norsk skolepolitikk.

– Det er interessant at det er ei satsing som verken er veldig godt begrunna eller evaluert, sier Farstad Djupedal.

Forskeren sier vi ikke har noen indikatorer på at den utvidede timeplanen har ført til at elevene lærer mer enn før.

Hun mener det er et problem i norsk skolepolitikk at politikere ikke er nok opptatte av utilsiktede konsekvenser.

– Ingen politikere har med vilje ønska å øke fraværet, gjøre skolen kjedeligere eller å få mer stressede elever. Men det kan godt hende at dette er baksiden av disse politiske tiltakene, sier hun.

Sp vil se på timeantallet

Marit Knutsdatter Strand (Sp) sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun reagerer på timeøkningen hos de yngste barna og kaller det drøyt i omfang og sum.

Knutsdatter Strand mener det er en sammenheng mellom en mer stillesittende og lang skoledag og økningen i stressede og mindre motiverte elever.

- Det er åpenbart at vi må se på timetallet i sum og ikke bare pålegge skolen alle de gode intensjoner man måtte ha politisk, men også tørre å gjøre en prioritering og ta noe ut, sier Knutsdatter Strand.

Det er satt i gang et utvalg som skal se på vurdering i skolen, og Knutsdatter mener det er naturlig at timetallet også evalueres, sier hun.

Les også: Ny studie: Derfor deler unge nakenbilder

Olivia Aukan, Håvard Midling, Dorte Grimsmo og Mina Jacobsen.
Olivia Aukan, Håvard Midling, Dorte Grimsmo og Mina Jacobsen.

Planlegger reform for ungdomsskole

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) kan ikke stille til intervju med NRK.

Elise Waagen (Ap) i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget sier Arbeiderpartiet ikke har noen planer om å redusere timene i norsk grunnskole.

- Vårt utgangspunkt handler om at timeantallet ikke kan sees isolert sett. Det handler om innhold. Skal man bli god på noe så handler det om mengdetrening, sier Ap-politikeren.

Waagen mener det ikke går an å si at timeantallet i seg selv har ført til mer stressede og umotiverte elever og at disse årsakene er sammensatte.

Elise Bjørnebekk-Waagen, stortingsrepresentant og utdanningspolitisk talsperson for Arebeidarperitet.

Elise Waagen (Ap) sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun mener man må ha fokus på innholdet i elevenes timer, fremfor antall timer.

Foto: Bernt Sønvisen / Arbeiderpartiet

Regjeringen har nå satt i gang arbeidet med en ny ungdomsskole-reform. Målet er å få mer praktisk innhold i skolen.

- Det arbeidet vi er i gang med nå handler om å se på innholdet i skolen, og hvordan vi kan rigge det mer praktisk og gi læreren rom for å være lærer og rigge laget rundt elevene enda bedre, sier Waagen.

- Senterpartiet betegner timeøkningen som drøyt og mener man må se på timetallet. Er dere uenige?

- Senterpartiet har sin inngang i dette, men for Ap sin del så har vi ingen umiddelbare planer om å redusere timetallet i skolen, sier Waagen.

Les også: En av tre unge har ingen å snakke med om sex, kropp og følelser

Ungdomsskuleelevar Hoeggen skule
Ungdomsskuleelevar Hoeggen skule

Siste fra Trøndelag