Reiste ut som gutter – kom hjem som menn

På havnekontoret i Namsos leter sjefen Kjell Morten Hågensen fram gamle dokumenter og protokoller fra arkivskapet sitt. Her er norsk sjømannshistorie dokumentert 150 år tilbake i tid.

Svarteliste

– Her kan vi lese om hvem de var som reiste ut i svært ung alder. Hvilke skip de mønstret på, og hvem familien deres var. Men her finner vi også ei svarteliste over sjøfolk som etter hvert ble utelukket for blant annet fyll og svineri, forteller Hågensen.

• LES OGSÅ: Unge blir senere voksne enn før

Fram til rundt 1970 var det gode tider for norsk skipsfart. Rederne hadde behov for norsk arbeidskraft, og de første reiste ut allerede i 15-årsalderen.

– Jeg reiste ut i 1962, og hadde knapt nok vært i Sverige før. Nå skulle jeg reise alene som 15-åring til USA, med Amerika-båten Stavangerfjord, forteller Knut Holm.

– Lærte å bli voksen

68-åringen ble borte i tre år, og kom ikke hjem før mora hjemme i Namsos skrev et brev og ba han komme tilbake.

– Du lærte fort å bli voksen, men jeg traff mange dyktige sjøfolk. Ofte krigsseilere som fikk problemer med alkoholen når de var i land. Men når de tørket opp, var de utrolig flinke, sier Holm.

Torbjørn Røsdal reiste også ut som ung gutt fra Namsos i 1962.

– Jeg dro til Italia, og traff på en del gamle krigsseilere med problemer. De våknet om natta med mareritt og hoiet og skrek. Det var litt av et sjokk for en gutt som kom fra en god og trygg heim, sier han.

Sjøfartsnasjon

I generasjoner reiste unge gutter til sjøs. Norge var en stor sjøfartsnasjon, og det var ikke så mange alternativene for en ungdom på land.

– Her i Namsos var det vanskelig å komme inn på skoler, og da var det enten å jobbe på sagbruk eller dra til sjøs, forteller Røsdal.

Veldig mange valgte sjøen som arbeidssted i ungdomsårene. En tøff, men ofte lærerik skole.

– Du lærte å ta vare på deg selv, selv om det kunne være vanskelig i perioder, sier Holm som var sjømann i flere år på 1960-tallet.

• HØR RADIOSAKEN:

Nå ønsker havnesjef Kjell Moren Hågensen at de gamle protokollene som forteller om en nesten glemt historie, skal bli tatt vare på.

– Historielaget i Namsos skal får ta vare på papirene slik at de kan komme flere til nytte. Her står det mye interessant om både personer og båter fra ei tid som nesten ingen husker lenger, mener Hågensen.

– Ikke i dag

Først på 1970-tallet ble det nedgangstider for norsk skipsfart, og båtene ble etter hvert overtatt av utenlandske sjøfolk. Og Knut Holm vet ikke om det ville vært så lurt å sende 15-åringer ut på de samme eventyrene i dag.

– Tja, jeg vet ikke helt. Jeg har et barnebarn på 17 år, og vet ikke om jeg ville anbefalt han å gjøre det samme, nei, ler den gamle sjømannen.