Politiet mener noen barnevernsinstitusjoner blir inngangsbilletten til rus

Hopp til innhold

«Markus» var 14 år da han flytta inn på en barnevernsinstitusjon. Han slet med kaos i hodet, konsentrasjonsvansker og sosial angst.

– Jeg rusa meg for å få ro, forteller Markus.

Ifølge han var det ikke noe vanskelig å skaffe seg rusmidler mens han bodde på institusjonene.

– Jeg fikk et nettverk over hele Norge. Jeg kunne få tak i hva som helst, sier Markus.

Det bor rundt 1000 barn på institusjoner rundt om i landet. På sosiale medier forteller noen ungdommer om narkotikabruk på barnevernsinstitusjonene.

I en av videoene danser ei lyshåra jente mens denne teksten flyter over skjermen:

«Jeg røyka en joint da jeg var 13, gikk videre til piller og heroin. Og da jeg ble rusfri hadde det gått fem år. Jeg ville bare dempe smerten. Jeg ville bevise at jeg kunne være glad og kul.»

Det har også vært flere medieoppslag om bruk av rus på institusjoner:

I sommer oppnevnte regjeringa et utvalg som skal undersøke institusjonsbarnevernet. Målet er å komme med forslag som skal føre til at barna på institusjonene får bedre hjelp.

Da barnevernsinstitusjonsutvalget ønska seg innspill kom Politidirektoratet på banen.

Eksponert for tidlig

Politidirektoratet har henta inn erfaringer fra enkelte politidistrikt og har skrevet en uttalelse til utvalget.

Videre i uttalelsen står det at politiet opplever at de bruker mye ressurser på utageringer, rømninger og tilbakeføringer. Barna møter derfor politiet mye tidligere enn nødvendig, og Politidirektoratet stiller spørsmål om dette er det beste for barnet.

Det står også at politiet mener bemanninga på noen institusjoner er lav og at de ansatte er usikre på hvordan de skal håndtere ungdommene.

Les hele innspillet fra politidirektoratet her:

1. Generelt om tilstanden:

Politiet er ikke i posisjon til å gi en vurdering av tilstanden i barnevernets institusjonstilbud.
Politiet har på den annen side erfaringer med tilfeller hvor tilbudet ikke er i stand til å sikre ro, orden og sikkerhet for barnet de har omsorg for, eller for barnets omgivelser.

Politidirektoratet har innhentet erfaringer og synspunkter fra enkelte politidistrikter. Overordnet og generelt er inntrykket at tilbudet

ikke er robust nok
at politiet må tre til for tidlig.

Direktoratet har fått opplyst om;

Generell økning i antall bistandsoppdrag til barnevernsinstitusjoner – utageringer, rømninger og tilbakeføringer
Mange rømninger, og politiet ender opp med å bruke en del ressurser på søk og transport. Ofte gjentatte ganger for samme person i relativt kort tidsrom.
Bemanningen på institusjonene oppleves som lav og personellet fremstår som usikre på når og hvordan de skal gripe inn ovenfor barn/ungdom.
Det fremstår som om flere barn/ungdommer blir værende lenge på en akuttinstitusjon grunnet mangel på tilbud om endelig plassering.
Inntrykk av at ansatte ved institusjon er bekymret for tilsyn av Statsforvalteren hvis det brukes makt.

Mulig uheldig konsekvens;

De aktuelle barna og ungdommene blir overlatt til og eksponert for politiets virkemiddelbruk både tidligere og oftere enn nødvendig. Det stilles spørsmål om dette er det beste for barnet.

Det foreligger etablerte samarbeid mellom politi og kommuner knyttet til forebygging.

Sentralt at det også samhandles mellom barnevernsinstitusjoner og kommuner, slik at institusjoner ikke blir stående utenfor vertskommunens tjenester, hvor man gjerne har stort fokus på tverrfaglig forebygging og tidlig intervensjon.
Krever at kommunene har oversikt over hvilke institusjonstilbud som til enhver tid er etablert i kommunen.

Fra politiets side fremstår utfordringene som todelt: ressurser og hjemler

2. Utfordringer som utvalget bør legge særlig vekt på i arbeidet

Er institusjonsbarnevernet oppsatt med tilstrekkelig ressurser til å ivareta sine omsorgsforpliktelser helt ut til det punktet hvor det er riktig og nødvendig at politiet må overta, eller overlates håndteringen av barnet og ungdommen for tidlig og for ofte til politiet?

Det bør finnes tilstrekkelig antall institusjoner med riktig kompetanse for barn/unge som trenger det
Flere institusjoner bør inneha kompetanse om psykisk helse – dette henger tett sammen med rus og adferd
Opplever at enkelte institusjoner blir en «inngangsbillett» for rus for enkelte ungdommer – institusjonsbarnevernet bør også fokusere «smitteeffekten» av dette
Utvalget bør også fokusere på suicidale barn; særlig unge jenter, som ofte havner i en «evig loop» mellom institusjon, politi og helse.

Er institusjonsbarnevernet oppsatt med tilstrekkelig hjemler til å kunne ivareta sitt omsorgs- og behandlingsansvar?

Det oppleves at rettighetsforskriften tolkes og anvendes ulikt i praksis
Det spørres også om denne i tilstrekkelig grad er egnet til å sikre faste rammer for på institusjon (søvn, mat, kontinuitet i omsorgspersoner) – eller om disse forutsetningene i for stor grad utfordres ved gjentatte rømninger

Avgrensning mot tvangsbruk;

Politiet mener at tvangsbruk har en helt nødvendig plass som del av de temaene utvalget skal utrede.

3. Relevante, pågående prosesser som omfattes av utvalgets mandat

Politiets barnefaglige veileder – snart i mål
Utvikling av politiets klageordning – tilrettelegging for at barn har en reell klageadgang
Bufdirs revisjon av veileder – barn som rømmer fra institusjon – POD vil bidra inn i arbeidet

Ikke overraska

Lederen for barnevernsinstitusjonsutvalget, Erik Stene har lest innspillet fra politidirektoratet. Han er ikke overraska.

Stene forteller at utviklinga de siste åra viser at ungdommer som kommer til barnevernsinstitusjoner har større og mer sammensatte utfordringer enn før.

– Vi har også fått innspill fra andre som gjelder flere av de forholdene som politidirektoratet har påpekt. Dette med rus er kjente utfordringer også for de som driver institusjonene.

Han forteller at de er i en tidlig fase i utvalgsarbeidet, men at innspillet fra politiet er viktig.

– Vi tar det med oss videre i arbeidet når vi skal foreslå hvordan vi best kan innrette institusjonene i framtida, sier Stene.

Må bli bedre til å forebygge

Barne- og familieminister Kjersti Toppe sier hun er kjent med at noen ungdommer utvikler skadelig eller uheldig rusbruk mens de bor på institusjon. Det er ikke første gang hun hører om opplevelser som ligner de Markus har hatt.

– Det er trist å høre slike historier. Vi må jobbe med hvordan institusjonene kan bli bedre på å avdekke og forebygge skadelig rusbruk, sier Toppe.

Barne- og familieministeren sier de ønsker åpne institusjoner uten låste dører, med minst mulig bruk av tvang og makt.

Samtidig ser hun at sosiale medier har gjort det lettere å kjøpe rusmidler. Dette har også ført til at det er blitt vanskeligere for de ansatte å kontrollere tilgangen på rusmidler.

Kjersti Toppe sier at barnevernsinstitusjonsutvalget skal vurdere tiltak for å forebygge rusmiddelbruk blant barn i institusjoner.

– Det viktigste er likevel det arbeidet ansatte gjør for å skape trygghet og utvikling for ungdommene i institusjonene hver dag. Lykkes de med dette, vil det være den viktigste måten å forebygge skadelig rusbruk på, sier hun.

Flere forteller om rus

I en rapport fra barneombudet i 2020 forteller ungdommer på barnevernsinstitusjoner at de har opplevd rus på institusjonen og at det virka som at de kunne gjøre som de ville der.

I sommer skrev Helsetilsynet at de hadde erfart at rusproblemer ikke blir fanga opp av barnevernsinstitusjoner, og at det er en betydelig andel barn som har risiko for å utvikle rusproblemer.

Markus er i dag myndig og har kommet seg ut av rusen og bor ikke lenger på institusjon. Nå ser han fram til et mer normalt liv.

– Hvis jeg ikke hadde havna i barnevernet hadde jeg hatt ei utdanning nå, og sikkert ikke blitt rusmisbruker, sier han.