Overgrepssaken mot en kommuneoverlege i Trøndelag vokser. Mannen er suspendert av kommunen og siktet av politiet for å ha misbrukt stillingen sin til å skaffe seg seksuelle omgang.
Politiet har ransaket hjemmet og legekontoret til mannen, og hatt samtaler med flere som skal være involvert.
Saken vokser for hver dag, sier etterforskningsleder Ellen Mari Burheim til NRK.
– Vi får daglig nye navn vi bør ta kontakt med og som sannsynligvis vil få en rolle i saken.
Sa hun ikke var den eneste
August 2017. Fylkesmannen fikk en klage på den nå overgrepssiktede kommuneoverlegen og fastlegen.
Klageren var en av hans kvinnelige pasienter. I klagen forklarte hun at hun dro til legen for å sjekke en kul på håndleddet. I legetimen skal mannen ha tatt henne nedover ryggen, på rumpa og låret.
Han skal også ha kommentert kroppen hennes som godt trent og at «det kjentes og dette var bra».
«Jeg følte meg krenket og trakassert under denne legetimen, og i grunnlag til at det ikke er relevant føler jeg at dette er å beføle pasienten. I tillegg til dette er ikke slike kommentarer profesjonelt i mine øyne».
I klagen skrev kvinnen at hun lenge hadde gått til en annen lege. Dette fordi flere av hennes bekjente skal ha hatt «ubehagelige opplevelser» med ham.
«Jeg kan trygt si at jeg ikke er den eneste som har følt seg ubekvem etter legebesøk hos denne fastlegen».
Denne klagen endte med at kvinnen ble kalt inn til et møte med legen hun mente hadde befølt henne. Hun omtaler seg som jente, men NRK har ikke fått opplysninger om at det er mindreårige involvert.
Foto: Nareas Sae-Khow / NRKNRK har tidligere skrevet om en av kvinnene i sakskomplekset som hevder å ha blitt utsatt for overgrep jevnlig i seks år.
Legen fikk ansvar for å prate med kvinnen
Fem dager etter at Fylkesmannen fikk klagen, opprettet de en såkalt «lokal avklaringssak» mot legen:
«Tilsynsmyndighetene ser på lokal avklaring som en hensiktsmessig tilnærming i saker hvor Fylkesmannen oppfatter at ting ikke har vært optimalt håndtert, men hvor en samtale kan avklare de spørsmål som denne pasienten sitter igjen med etter nevnte legetime».
Fylkesmannen skrev videre at de forutsatte at «henvendelsen» fra den kvinnelige pasienten skulle brukes i arbeidet med å sikre pasientene forsvarlige tjenester i fremtiden.
Samtidig anmodet de legen til å ha en «oppklarende samtale» med kvinnen. I tillegg ba de ham sende en redegjørelse etter samtalen.
Dersom samtalen hadde ført frem, ville Fylkesmannen avslutte tilsynssaken.
Lyttet til legen – avsluttet saken
Et par uker etter at kvinnen sendte klagen, ble hun kalt inn til møtet med legen som hun klaget på at hadde befølt henne.
Legen redegjorde for dette i brevet sitt til Fylkesmannen få dager etter. Møtet ble kalt et «avklaringsmøte», hvor formålet var å gi informasjon og åpne for spørsmål fra pasienten.
I møtet skal legen ha redegjort for undersøkelsen han hadde gjort av kvinnen.
Til Fylkesmannen skrev han at kvinnen «syntes å ta informasjonen som ble gitt i møtet til etterretning». Videre skrev han:
«En slags felles konklusjon var det at pas (pasienten red.anm.) negative opplevelse av situasjonen kanskje kunne ha vært unngått hvis det hadde blitt gitt mer informasjon underveis. Undertegnede beskrev at nettopp en slik klagesak/møte kan bidra til at man blir mer bevisst på dette i fremtiden».
Seks dager etter at Fylkesmannen fikk legens brev, avsluttet de den lokale avklaringssaken. Bakgrunn for det var brevet legen hadde skrevet.
Fylkesmannen mente redegjørelsen fra ham var nok til å legge saken død.
Kvinnen fikk ikke brevet fra legen før saken ble avsluttet.
Dette var ikke den første saken mot legen. NRK kan fortelle om innholdet i klager fra 16 år tilbake i tid.
Klitorismassasje
Januar og februar 2006. Statens helsetilsyn fikk en telefon fra en lege ved et sykehus i Trøndelag. Legen var bekymret etter å ha hatt tre kvinnelige pasienter til gynekologiske undersøkelser. Kvinnene, som hadde samme fastlege, hadde fortalt sykehuslegen om utradisjonelle gynekologiske undersøkelser.
Kvinnene fortalte at fastlegen deres hadde tilbudt klitorismassasje på grunn av «jomfrukjertler» i underlivet.
Det ble sendt felles skriftlig bekymringsmelding til Helsetilsynet om opplevelsene til de tre pasientene. Dette kommer frem i dokumenter NRK har fått innsyn i. Helsetilsynet opprettet tilsynssak den gangen. I et brev til legen datert mars 2007, skrev Helsetilsynet blant annet dette:
«De skal ha omtalt det som jomfrukjertler/jomfruens sykdom, fordi det kunne bli slik hvis de ikke ble tømt ved seksuell omgang. (...) Tilstanden kunne behandles ved å gnu/melke kjertlene samtidig som forberedte kroppen til å tro det skulle bli seksuell omgang».
Endte med advarsel
Den ene kvinnen skal ha takket nei til massasjen da hun forsto hva det innebar, ifølge brevet. Om en av de andre kvinnene skriver Helsetilsynet dette:
«Ifølge pasienten skal De deretter ha begynt å massere kjertlene for å illudere seksuell aktivitet for å få tømt "kjertlene". De skal ha gjort dette på en slik måte at hun ble seksuelt opphisset. Hun skal derfor ha bedt Dem om å stoppe, men De skal ha sagt at hun fikk holde ut i 10 sekunder til før De sluttet. De skal ha informert om at dette var en "tysk metode"».
Legen benektet både at han utførte klitorismassasje og at han anbefalte påvirkning av klitoris som behandling. Han står ved det i dag.
– Jeg kan ikke si annet enn at han ikke er enig i fremstillingen som er gitt, og at det ikke skjedde noe galt, sier advokat Karl Bjørnar Olsen. Han bistår legen i klagesaken om suspensjonen.
Konklusjonen fra Statens helsetilsyn var å gi legen en advarsel.
Beskyldninger mot kommuneoverlegen over flere år
En måte å løse enklere klager
Fylkeslege Jan Vaage sier det er lett å være etterpåklok i saken. Han innrømmer at flere ting kunne vært gjort annerledes fra tilsynsmyndighetene.
– Hvorfor ble legen bedt om å ordne opp selv, gjennom «lokal avklaring»?
– Dette har gjennom lang tid vært en måte å løse en del enklere klager på. Hvor helsepersonell kan gi utdypende innhold til undersøkelsen, for å avklare hva som var hensikten, sier Vaage og fortsetter:
– Men jeg ser, særlig med det vi kjenner til i dag, at det er lett å tenke seg at det hadde vært naturlig å opprette en tilsynssak den gangen.
Fylkeslegen mener likevel at resultatet ikke nødvendigvis hadde blitt et annet. Han påpeker at Fylkesmannen var fullt klar over advarselen fra 2007 da 2017-saken kom.
Usikker på vurderingene som ble gjort
– I klagen fra 2017 fortalte kvinnen at hun kunne «trygt si at jeg ikke er den eneste som har følt seg ubekvem etter legebesøk hos denne fastlegen». På hvilken måte ble dette fulgt opp?
– Det er et av de elementene som får meg til å tenke at det tross alt hadde vært lurt å opprette tilsynssak. Men som sagt, det er vanskelig å i ettertid se helt hva som hva som ble vurdert den gangen.
Det å få en advarsel er i utgangspunktet ikke en beslutning som fører til noe videre oppfølging, forklarer fylkeslegen.
– Det har nok ligget til grunn for den vurderingen som ble gjort i 2017. Men så kan man i ettertid tenke om dette var fornuftig.
Forstår reaksjonene
Avdelingsdirektør Anne Myhr i Helsetilsynet forstår at folk reagerer på det som er kommet frem i saken.
– Hvorfor var en advarsel nok i 2006/2007-klagene?
– Vi har gjennomgått saken som omhandlet klagene i 2006/2007, og ser at det den gangen ikke ble funnet et tilstrekkelig grunnlag for å gi en strengere reaksjon enn advarsel. Vedtaket ble fattet ut fra hva som var daværende lovverk og praksis.
– Tilsynsmyndighetene har lenge visst om klagene på legen, hvordan kunne han få fortsette?
– Vi skjønner at dette skaper reaksjoner gitt den informasjonen som nå har kommet for dagen. Så lenge det ikke er funnet grunnlag for å frata en lege autorisasjonen, så har imidlertid legen anledning til å fortsette.
Vil se på om de kunne ha gjort noe annerledes
Ifølge helsetilsynet tillater dagens lovverk i større grad å følge opp slike saker.
– Legens autorisasjon ble suspendert da saken ble oversendt fra statsforvalteren til Helsetilsynet. Suspensjonen sørger for at legen ikke kan fortsette mens saken behandles, sier Myhr.
Når helsetilsynet har fått opplyst saken fullstendig, vil de vurdere om legen må fratas stillingen og autorisasjonen.
– Politiet sier saken vokser for hver dag. Kunne Statens helsetilsyn ha handlet annerledes for flere år siden, for å unngå at det nå er blitt en svær sak?
– Vi registrerer at det nå kommer flere klager fra andre pasienter, og disse klagene inngår i vår saksbehandling. Å vurdere avgjørelser i tilsynssaker i ettertid er krevende, og kan påvirkes av informasjon som har kommet i etterkant av vurderingene og beslutningen i saken, sier Myhr og fortsetter:
– Den tidligere saken vil inngå i den vurderingen vi nå skal gjøre, og det blir naturlig også å vurdere om vi kunne ha handlet annerledes i denne saken innenfor de rammene som fulgte av regelverk og gjeldende praksis den gangen.
Hun understreker at Statens helsetilsyn nylig har gått igjennom alle tilsynssaker over en tiårsperiode som omhandler grenseoverskridende seksuelle handlinger.
– Vi har justert praksis i tråd med disse funnene og vurderingene.
