Ny svensk studie: Dyr ønsker ofte å pare seg med slektninger

Vi, som mennesker, gifter oss sjelden med en bror eller ei søster. Ikke bare er det sosialt uakseptabelt, men vi vet også at innavl kan få negative konsekvenser for eventuelle avkom.

En slik oppfatning har også vært gjeldende for dyreriket. Man har lenge hatt en viss forventning om at dyr også helst vil unngå å pare seg med nære slektninger.

Men en ny studie fra Stockholm viser at dette ikke trenger å være riktig. Her har man funnet ut at dyr til og med kan foretrekke å pare seg med familiemedlemmer.

– Det ser ikke ut som de bryr seg om de lager avkom med en slektning eller en fremmed når de kan velge fritt, sier John Fitzpatrick til NRK. Han er forsker ved universitetet i Stockholm.

Studien er publisert i tidsskriftet Nature Ecology and Evolution.

Har studert 88 ulike arter

Forskerne har gått igjennom over 100 dyrestudier som strekker seg 40 år tilbake i tid. 88 ulike arter er evaluert, og studien skal være den største av sitt slag.

I utvalget finner man insekter, gnagere, snegler, fugler og ulike pattedyr – deriblant hund.

– Det som er veldig interessant er hvor konsekvente resultatene er. Om det er hann- eller hunndyr, pattedyr eller insekter, så finner vi det samme. Dyr foretrekker ikke en fremmed fremfor et familiemedlem når de kan velge, sier Fitzpatrick.

Nå mener forskeren at disse resultatene kan ha konsekvenser for framtiden.

I dag har de fleste avlsprogram et mål om å bevare genetisk mangfold, men her bør man være forsiktig, ifølge Fitzpatrick.

– Før denne studien antok de fleste at dyr helst vil unngå å pare seg med slektninger. Men nå viser det seg å ikke stemme. Vi må endre måten vi tenker på når det kommer til forebygging av innavl.

Ikke overrasket

Øystein Flagstad er seniorforsker hos Norsk institutt for naturforskning (NINA), og ekspert på ulv. Han synes studien virker solid, og er ikke overrasket over resultatet.

Han sier dette er kjent fra studier av ulv og fjellrev.

– I den skandinaviske ulvebestanden er så og si alle ulver i slekt, men der ser vi tydelig en tendens til at dyrene parer seg med perifere slektninger enn for eksempel foreldre eller søsken, noe som er sjeldent. Noe også denne studien er inne på, sier Flagstad.

Han ønsker å påpeke at mye innavl blant dyr ikke er bra. I den skandinaviske ulvebestanden har man sett det som kalles en innavlsdepresjon, forklarer seniorforskeren.

Man ser blant annet at færre valper overlever dersom det er mye innavl.

– Men samtidig vet vi jo også at ulvestammen har hatt en formidabel vekst, selv om de fleste er i slekt. Vi vet at det er mye innavl, men at det ikke er særlig bra over tid.

Kun 17 prosent prøvde å unngå innavl

Av de 139 studiene som de svenske forskerne har gått igjennom, viste kun 17 prosent resultater som tydet på at forsøksdyrene prøvde å unngå innavl.

Man kan si at innavl hos dyr har en kostnad og en fordel, forklarer forskerne på prosjektet. Et eksempel på dette kan være om valget av partnere er begrenset.

Da kan det være bedre å få avkom med noen man er i slekt med, hvis alternativet er at slekta ikke blir ført videre.

Det svenske forskerteamet finner altså ingen bevis for at dyr skiller noe særlig mellom slektninger og ikke-slektninger når de velger hvem de skal pare seg med.

De påpeker imidlertid en viktig detalj om studiene de har brukt som utgangspunkt: Alle er gjennomført i laboratorier, noe som betyr at forsøksdyrene har vært i kontrollerte omgivelser.