NRK Meny
Normal

Ny oppsiktsvekkende oppdagelse fra Moser-miljøet

Moser-miljøet ved NTNU/Kavlinstituttet har avslørt hvordan hjernens senter for læring og hukommelse utvikler seg.

Ekteparet Moser

Arkivfoto: Oppdagelsen gir nå håp om å reparere skader og sykdom.

Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

Den nye forskningen handler om hvordan hjernen utvikles i tinninglappen, spesielt områdene hippocampus og entorhinal cortex som er viktig for stedsans og hukommelse.

– Frem til nå har dette vært mørkeland. Langt på vei skyldes det at man ikke hadde de rette metodene. Nå har vi utviklet og tatt i bruk det siste av gen- og virusteknologi, sier Edvard Moser til Adresseavisen.

Oppdagelsen gir nå håp om å reparere skader og sykdom. Edvard og May-Britt Moser fikk i 2014 Nobelprisen i medisin.

Overførbart til mennesker

Det er Post.doc. Flavio Donato, Ragnhild Irene Jacobsen, May-Britt Moser og Edvard Moser som har gjort oppdagelsen. De har funnet ut at tinninglappen med hippocampus og entorhinal cortex utvikler seg trinnvis, i en bestemt rekkefølge. Utviklingen av én hjernedel er nødvendig for at neste del skal modnes. Svikter ett ledd, blir prosessen videre skadelidende.

May-Britt Moser og Edvard Moser

Edvard og May-Britt Moser fikk i 2014 Nobelprisen i medisin.

Foto: Henrik Montgomery / NTB scanpix

Forskerne har funnet ut at når en gruppe celler, som kalles stjerneceller, utløser endringer i sin del av hjernen når de blir aktive. Stjernecellenes funksjon har fram til nå vært uklar. I sitt forskningsarbeid har de brukt mus, men Edvard Moser mener oppdagelsen er overførbar til mennesker fordi hjernene til mennesker og mus er like.

– Det er de samme prinsippene for oppkobling under utvikling. Forskjellen er at vår hjerne har mer volum og kompleksitet, sier Moser.

Håper å kunne gripe inn

Han håper denne oppdagelsen skal føre til at det blir mulig å gripe inn når hjernen ikke fungerer som den skal.

Når vi lærer om hjernens mekanismer, tilpasninger og forandringer, kan vi se for oss at det er mulig å gripe inn når den ikke fungerer som den skal. Jeg tror at vi om ikke lenge kan bli i stand til å sette i gang modning og forandring også i en voksen hjerne. Kanskje kan man stanse degenerering og død av nerveceller ved Alzheimers sykdom. Eller at vi får hjernen til å reparere seg selv – men da må sykdom og skade oppdages på et tidlig stadium. En stor medfødt skade vil være svært vanskelig å gjøre noe med i en voksen hjerne, sier Moser.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
Terje Våg fra Snåsa. En av fem finalister til Årets Ildsjel.
F-35 flyr over Ørland hovedflystasjon