VG skriver at alt for få donerer kroppen sin til undervisning og forskning i Trøndelag. I Trondheim får de inn syv til åtte kropper i året, men minimumsbehovet er egentlig tolv lik.
Kan måtte legge om
– Vi har klart oss så langt fordi vi har fått god hjelp fra Universitetet i Oslo. Men den dagen de får problemer kan vi være ille ute. Da risikerer vi å måtte legge om undervisinga, sier førsteamanuensis ved Medisinsk institutt ved NTNU, Jostein Halgunset til NRK.
Instituttet har klart å gjennomføre undervisninga for studenter i grunnstudiet uten problemer, men der stopper det.
Mange av forespørslene om videreutdanning av kirurger og annet helsepersonell har de ikke kunnet ta seg av.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Kun syv til åtte døde kropper blir donert til undervisning ved St. Olavs Hospital hvert år.
Foto: Erland Knutsen / NRKVerdifull øving
Det er flere grunner til at medisinstudentene trenger de døde kroppene å øve seg på.
– Det er vanskelig å forstå hvis man bare skal lese i bøker. Med en reell kropp foran seg som man undersøker ser man hvordan ting virkelig ser ut, sier Halgunset.
– Dessuten lærer studentene seg å omgås kropper, organer og vev. Mange av teknikkene de øver seg på er verdifulle når de seinere skal håndtere levende mennesker. Også husker man jo bedre ting som man har sett og tatt i.
Forskjellig innvendig
Halgunset kan avkrefte en vanlig oppfatning hos mange.
– Det er bare tull det som står i sangen om at alle er forskjellig, men det er utenpå. Vi er minst like forskjellig inni som vi er utenpå. Den eneste måten å få grep på det er å få se den store variasjonen mellom folk. Det kommer sjeldent fram i bøker.
Han håper nå flere vil vurdere å donere sin egen kropp til å hjelpe framtidige leger.
