Hopp til innhold

Skulle lage dansehanske – nå prøves den ut av Nasa

Hansken, som er utviklet av tidligere NTNU-studenter, kan få stor betydning for romforskning.

NASA-hanske

HANSKEN STYRER DRONEN: Ved hjelp av fingrene, kan hansken styre dronen. Dette er teknologi som Nasa liker.

Foto: Pascal Lee / NASA Haughton-Mars Project

Det startet med en dansehanske, som ble til en dronehanske. Ideen ble såpass godt mottatt, at vi valgte å gå videre, sier Magnus Arveng.

I 2016 startet han å jobbe med den såkalte dansehansken, som senere har utviklet seg til å bli noe helt annet.

Nå er han medgründer i selskapet Ntention. De har utviklet både designet og teknologien bak det som skal være en smarthanske for astronauter.

Se hvordan hansken fungerer lenger ned i saken.

Magnus Arveng

PRØVD UT TEKNOLOGIEN: Magnus Arving har selv vært i USA og prøvd ut hansken.

Foto: Pascal Lee / NASA Haughton-Mars Project

Styrer dronen med kroppen

De unge gründerne var på en konferanse i USA da Nasa ble interessert. Nå samarbeider de for å få se om dette kan bli et framtidig produkt for astronauturer i verdensrommet.

Hansken kan blant annet styre en drone ved hjelp av kroppen.

Teknologien kan bli gull verdt for Nasa, da det er vanskelig å røre fingrene godt i den stive romdrakten.

– Vi drømmer om å kunne levere interaksjonsteknologi til neste generasjons romdrakt, sier Arveng.

Det var Gemini som først omtalte saken.

Kaller det et mirakel

Det er romfartsprosjektet «Nasa Haughton-Mars Project» som prøver ut hansken fra de tidligere NTNU-studentene.

Dr. Pascal Lee er romforsker og direktør for prosjektet. Han omtaler de norske gründerne i varme ordlag.

– I Norge fant jeg folket som har det mirakelet vi trenger, sier han.

Nå drømmer nordmennene om at teknologien tas i bruk av både Nasa og andre bedrifter.

Pascal Lee

MIRAKEL: Pascal Lee (til høyre) kaller den norske hansken for et norsk mirakel.

Foto: Pascal Lee / NASA Haughton-Mars Project

Har en drøm

Selv om prosjektet er spennende, er det fortsatt ikke noe de tjener store penger på.

– I dag er vi helt avhengige av private investorer og forskningsmidler.

Drømmen er likevel å vokse seg større og større.

– Vi håper å jobbe både i Trondheim og på laboratorier verden over, sier Arveng.