Norgeshistoriens største leirskred hadde etterras i fire måneder

– Skredet var så stort at du kunne bygge en halvmeter tykk bru til månen med massene som raste ut, sier skredforsker Astor Furseth.

Verdalsraset etter et maleri av Wexelsen.

STORE ØDELEGGELSER: Bygda med knappe 6000 innbyggere opplevde at bakken under forsvant og katastrofen tok livet av 116 mennesker.

Foto: Trondheim kunstforening / NRK

116 mennesker omkom og flere hundre ble husløse da 55 millioner kubikk leire raste ut i bygda Verdal natt til 19. mai 1893. Til sammenligning er det anslått at skredet i Gjerdrum var på mellom 1,4 og 2,1 millioner kubikkmeter masse.

Raset i Verdal var altså mye større enn det i Gjerdrum og det største leireraset man har hatt i Norge. Oppryddingsarbeidet var også utfordrende, da det gikk etterras i fire måneder.

Verdalsraset

ETTERRAS: Det gikk etterras i området i flere måneder etter selve hovedraset I 1893.

Foto: H. Brun (Verdal historielag)

Ni kvadratkilometer ble begravd

– Det var et traume for befolkningen. Det gikk etterskred i området de neste dagene, samt et større ett flere måneder senere i september. Det må ha vært en enorm psykisk belastning, forteller Hilde Gunn Slottemo, professor i historie ved Nord universitet.

Leirmassen begrov et ni kvadratkilometer stort område, som delte bygda i to.

– Det var så enorme ødeleggelser, det er vanskelig å ta innover seg. Det var ingen som omkom i etterrasene, området var i stor grad forlatt. Likevel må de ha levd i frykt, sier Slottemo.

Sju personer omkom, mens tre er fortsatt savnet og antatt omkommet etter skredet som gikk i Gjerdrum. Her har det også gått flere etterras.

Total forvandlet tilværelsen

– Det var få øyenvitner da skredet gikk i Verdal, men mange kunne nok høre det. Da folket våknet 19. mai, kunne de se skadene, forteller Slottemo.

Hilde Gunn Slottemo, historie professor ved Nord universitet

BEGYNNE PÅ NYTT: Heidi Gunn Slottemo sier at bygdesamfunnet ikke snakket ut om katastrofen i ettertid, men i dag er det andre tider.

Foto: PRESSEBILDE / NORD

105 gårder forsvant i bakken, og de store ødeleggelsene hadde stor økonomisk påvirkning.

Veier ble ødelagt, det ble umulig å benytte havneområdet Øra, og det fikk følger for skognæringen, som etterlot mange arbeidsledige.

– Skredet totalforvandlet tilværelsen for innbyggerne i Verdal. I starten flyttet folk bort fra området. Noen kom tilbake igjen etter flere år, men andre kom aldri tilbake, forteller Slottemo.

Verdalsraset

SLAMVULKANER: Det store området der raset hadde gått så ut som et månelandskap i lang tid etter.

Foto: H. Brun (Verdal historielag)

– Det er en moderne tanke at man skal snakke ut om traumer og tunge opplevelser. På den tiden snakket man sjelden om det. Samfunnet bar preg av hendelsen i mange år. Redselen for etterskred må ha vært en stor belastning, forteller Slottemo.

Verdalsraset er det største raset i omfang, og ett av dem som har krevd flest liv.

– Militæret som ble tilkalt for redning, kom grytidlig morgenen etterpå. Fra Rinnleiret, Steinkjer og Trondheim. Det var nasjonal hjelp og hjelp fra nabolandene, forteller Slottemo.

Trøndelag og Akershus mest utsatt

Skredforsker Astor Furseth sier at Trøndelag og Akershus er de to områdene i Norge som i høyest grad er plaget av fenomenet.

– Verdalsraset var så stort at du kunne bygge en halvmeter tykk bru til månen. Etter raset satte Stortinget ned en egen kommisjon, forteller Furseth.

Den gang hadde man ikke samme kunnskap som vi har i dag.

Astor Furseth

ØKENDE SIKKERHET: Astor Furseth har brukt de siste 30 årene på å kartlegge ras i Norge.

Foto: Mattias Rolighed Bergset

– Ingen hadde noen fornuftige ideer. Først i 1940 kom en rapport hvor forskere kom fram til hva som faktisk skjedde. At elven hadde gravd seg inn i landskapet, og dermed utløst skredet, sier Astor Furseth.

Det siste store skredet i Trøndelag gikk i Rissa i 1978. Raset er det største kvikkleireskredet som har gått i Norge i nyere tid og tok livet av én person.

Lett å nedprioritere

Gjerdrumraset har på ny satt lys på skred-debatten. Hilde Gunn Slottemo mener det følger med viktige spørsmål man må finne svar på i fellesskap.

– Forebygging av skred er kjedelig politikk, og er dyr og usynlig. Har kommunene derfor lett for å nedprioritere det til fordel for andre ting som er bedre synlig? spør Slottemo.

Astor Furseth mener vi er heldig med at vi har økt kunnskap, og at det har blitt gjort.

– Jeg er absolutt overrasket over hvor det bygges, og hvor fort man glemmer. Jeg føler folk er forbløffende lite opptatt av dette.