Hopp til innhold

42 år siden Norges største kvikkleireskred – først nå tør man bygge ny veg i området

Rissaraset i Trøndelag sjokkerte myndighetene. Nå skal det bygges ny veg her – noe som blir veldig krevende.

Her seiler gårdene nedover leirsuppa i Rissa.

FORSVANT MED KVIKKLEIRA: Gårder og hus forsvant på få minutter i det som er Norges største kvikkleireskred på 1900-tallet, Rissaraset i Tøndelag.

Det store Rissaraset gikk 29. april 1978. Det kom som et sjokk både på innbyggerne i Rissa, og ikke minst på myndighetene. Man visste ikke at det var farlig kvikkleire her.

19 hus og gårder forsvant i løpet av tre kvarter, og én person døde.

Skredet var så stort og alvorlig at det ble starten på kvikkleirekartlegginga i Norge.

– Rissaraset satte i gang hele det nasjonale programmet for å kartlegge kvikkleire. Jobben med dette er fremdeles ikke ferdig, sier forsker hos Norges geologiske undersøkelse (NGU), Kari Sletten.

Nå skal det igjen flyttes på masse i rasområdet i Rissa, men i kontrollerte former.

Området der Rissaraset gikk

42 ÅR ETTER RASET: Det store Rissaraset syns fremdeles godt i terrenget i Rissa. Nå skal det bygges ny veg tvers gjennom terrenget, i en stor geoteknisk manøver.

Foto: Trøndelag fylkeskommune/Terje Kornberg

Må unngå nye ras

– Vi regulerer etter geoteknikken, den blir bestemmende for veglinja, sier teamleder for Fosenvegprosjektet hos Trøndelag fylkeskommune, Olaf Rovik.

En ny vegtrasé på seks kilometer er tegnet gjennom området. Første gang man planla en ny veg her skal ha vært i 1927, men i 1978 gikk Rissaraset.

Etter den tid har vegmyndighetene i Trøndelag strevd med å finne ut hvordan de kan bygge uten at det går nye ras – noe som har vært en vanskelig manøver.

Særlig har grunnforholdene under vann i strandsonen vært en utfordring.

I 2008 var man nær på byggestart, men i 2009 gikk raset i Kattmarka i Namdalen, og det ble innført nye, og strengere geotekniske krav for bygging av veg i kvikkleireområder.

Olga Berg bor ved Rissaraset

OPPLEVDE RASET: Olga Berg måtte evakuere da Rissaraset gikk i 1978. Minnene sitter godt. Hun er sikker på at hun ikke vil være i området når arbeidet med den nye vegen starter.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden

Sterkt minne om Rissaraset

Olga Berg opplevde Rissaraset i 1978. Hun husker det godt.

– Jeg glemmer aldri den dagen. Vi måtte flykte herfra mens vi så raset nærme seg, sier Berg.

Opplevelsen sitter i ryggraden.

– Jeg har sagt at jeg kommer ikke til å bo her den dagen de starter med vegbygging. Men jeg håper jeg lever opp til å komme tilbake til heimen min. Jeg får finne meg et lite krypinn et sted hvor det er trygt, sier Berg.

Mye tyder på at gården hun bor på må enten flyttes eller rives. Berg gruer seg til det hele. Hun er redd for nye ras, og hun er redd det hele vil ta veldig lang tid.

– Hvis fellesskapet mener vi må ha ny veg, så skal ikke jeg som enkeltperson sette meg mot det. Men jeg har mange spørsmål til hvordan de tenker å gjøre dette, sier Berg.

Planavdeling

LANG PLANPROSESS: Fagfolk innen alle grener for vegbygging er med på prosjektet i Rissa, og det har tatt tid å komme fram til en ny reguleringsplan. Geoteknikken er vanskelig.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden

– Veldig krevende utbygging

Årene har gått. NGU har hatt FoU-prosjekter med blant annet detaljerte sjøbunnsoppmålinger. Studenter har skrevet flere masteroppgaver om geoteknikken i rasområdet.

Nå har Trøndelag fylkeskommune nådd en milepæl for planarbeidet.

– Det er gjort hundrevis av grunnboringer. Vi har etter hvert fått et veldig godt bilde av hvordan grunnen er på land, men ikke minst også ute i sjøen, sier geotekniker hos Norconsult, Emil Cederstrøm.

Konklusjonen er at det lar seg gjøre å bygge.

– Området er svært grundig kartlagt. Vi skal få til en trygg vei. Men det er ikke tvil om at dette er en veldig krevende utbygging, spesielt i anleggsfasen, sier Cederstrøm.

Geoteknikk, Rissa

NY VEG I KVIKKLEIREOMRÅDE: Et prinsipp utbyggerne skal følge er at man ikke skal belaste skråninger uten å ha en motvekt.

Illustrasjon: Trøndelag fylkeskommune

Manøvrerer mellom fredede trær

Helt avgjørende for å bygge den nye veien, er å følge prinsippet om at man må tilføre masse i en balanse der man tar bort masse, slik at kvikkleira holder seg stabil.

Den nye vegen vil ha en helt annen trase enn dagens fylkesveg. Den går mellom en lang, smal og fredet allé av asketrær, hvor det har vært dødsulykker.

– Jeg tenker på trafikksikkerheten for fremtidige generasjoner. Vi har ikke råd til å miste noen flere i alléen her, sier Espen Denstad. Han kjører gjennom alléen daglig med traktor.

Veien går opp til det historiske Reins kloster og Rein kirke, og kulturlandskapet rundt er blitt fredet. Det har også komplisert vegplanene.

– Vi har nå fått til et samarbeid med Riksantikvaren, og er blitt enige om hvordan vi kan få til dette uten for store inngripen i landskapet, sier Rovik.

Reinsalleen i Rissa

TRANGT OM PLASSEN: Det er smalt for store kjøretøy å ta seg fram mellom de flere hundre år gamle asketrærne på fylkesveien i Rissa.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden

Ønsker ikke folk skal føle frykt

Nær seks millioner kubikkmeter leire raste ut fra området 29. april 1978. Skredkanten var på 1,5 kilometer.

En tre meter høy tsunami ødela bebyggelse i tettstedet Leira i andre enden av terskelfjorden Botn.

– Vi har det følelsesmessige for innbyggerne som var rammet av raset. Vi må forsikre alle om at dette blir bra til slutt, sier Rovik.

Fagfolkene er sikre på at området er uvanlig godt kartlagt. Det skal ikke gå et nytt Rissaras.

– Hovedbudskapet er at vi kommer til å jobbe opp mot en økende sikkerhet hele tiden. Og at etterpå, når veien er bygd, så har vi fått en bedre sikkerhet på skråningene som er der i dag, sier Cederstrøm.

Reguleringsplanen er til høring. Fylkeskommunen arbeider mot byggestart neste år.

Balansen mellom liv og død var hårfin da leirskredet gikk i Rissa.

HÅRFIN BALANSE: Balansen mellom liv og død var hårfin da leirskredet gikk i Rissa.