Norge mangler luftvern som kan skyte ned større missiler

Norge er akkurat nå på skarpskytingsøvelse i Hellas sammen med Tyskland.

Begge landene er på Kreta og øver blant annet på oppskytinger med luftvern.

Luftvern skal beskytte et område mot trusler fra lufta som fiendtlige fly, helikoptre, droner men også mot missiler.

Men norsk luftvern når ikke like langt som systemene til flere andre land, og er ikke like egnet til å ta unna for eksempel missilangrep.

– Fordelen med å øve sammen med Tyskland er at systemene våre utfyller hverandre veldig godt, sier bataljonssjef ved luftvernbataljonen ved Ørland hovedflystasjon, Per Steinar Trøite.

En norsk styrke på rundt seksti personer er med på øvelsen.

Mens Norge sitt luftvern, Nasams, er utviklet av Kongsberg Gruppen, bruker Tyskland det amerikanske luftvernsystemet Patriot.

Patriot har mye lengre rekkevidde enn det norske, og har en stor slagkraft mot mange langtrekkende våpen.

Ligger inne i langtidsplana

Ressurser til luftvern har lenge vært et tema i Norge.

I langtidsplana for Forsvaret ligger det inne at det skal være investeringsmidler til å anskaffe langtrekkende luftvern etter 2028.

– Vårt luftvernsystem er godt til å dekke det nærmeste luftrommet, mens Patriot dekker trusler som ballistiske missiler, sier Trøite.

Ballistiske missiler er for eksempel missiler som skytes opp og som går i bane mot et mål langt unna stedet de skal detoneres.

Dette kan være for eksempel atomraketter som går utenfor atmosfæren for å nå sitt mål.

– I Norge har vi ikke luftvern som beskytter mot ballistiske missiler i det hele tatt. Det finnes kapasitet mot større ballistiske missiler i Nato, samt hos flere Nato-land, sier førsteamanuensis og historiker ved Luftkrigsskolen i Trondheim, Ole Jørgen Maaø.

Nasams er optimalisert mot kryssermissiler, fly og droner over en viss størrelse, poengterer Maaø.

Kryssermissiler er missiler som oppfører seg i lufta likt fly.

– Her har vi gode forsvarsmidler, om enn altfor få, sier Maaø.

Han mener mangelen på langtrekkende luftvern handler om økonomi.

– Dette er noe som har ligget inne i planene lenge, men som er blitt forskjøvet flere ganger, sier Maaø.

Ukraina aktualiserer problemet

Sverige og Tyskland er blant de som har Patriot.

– Det hjelper ikke at naboland har systemet, om de da ikke velger å forflytte systemene til Norge, sier Maaø.

Den pågående øvelsen i Hellas handler om at Norge og Tyskland etter hvert skal overta luftvernansvaret i Natos hurtige reaksjonsstyrke, den såkalte «Very High Readiness Joint Task Force» (VJTF).

– Akkurat det vi trener på i dag med Patriot er veldig relevant i forhold til det vi ser er måten Russland angriper på daglig i Ukraina. Da mener jeg både med ballistiske missil, og kryssermissil, sier Trøite.

Han understreker at denne samtreningen med Tyskland har pågått i over ett år, og ikke er initiert av det som skjer i Ukraina.

– Ukraina aktualiserer behovet for å ha luftvernstyrker som er samtrente og klare til å rykke ut, men det er ikke Ukraina som er bakteppet for selve styrkepakken til Nato, sier Trøite.

For lite luftvern over byer

Norges nye F-35 jagerfly er stasjonert på Ørlandet i Trøndelag og på Evenes i Nordland.

Maaø mener at det gjennomgående er for lite luftvern i Norge.

– Hvis det blir en situasjon, har vi en plan for luftvern over Ørland og Evenes. Bortsett fra det, er det altfor lite luftvern. Det fins blant annet ikke luftvern over de store byene som for eksempel Oslo, sier Maaø.

Han viser til at pengene som skal inn i forsvarsbudsjettet er en del av statsbudsjettet, og må bevilges årlig.

Torsdag legges statsbudsjettet fram.

Bataljonssjefen forholder seg til det som blir bestemt.

– De fagmilitære rådene som er gitt i de siste rundene av forsvarssjefene peker jo på at vi trenger mer luftvern og mer kapabelt luftvern. Luftvern er et defensivt beskyttelsesmiddel vi har i Norge. Det er mulig å tenke seg at det kan bli prioritert. Men vi må vente og se. Vi forholder oss til det vi har på det nivået vi jobber i, sier Trøite.