Hopp til innhold

Sju positive ting som skjedde i 2023

Fjoråret var ikke bare prega av krig og elendighet. Det skjedde faktisk en del bra på kloden vår også!

Macaws sitter på et tre ved Amazonas regnskog i Manaus, Amazonas State, Brasil 26. oktober 2022.

MINDRE AVSKOGING: Både i Brasil, Colombia og Kongo er hogginga av regnskog redusert betraktelig det siste året.

Foto: Reuters

Krig i Ukraina, krig på Gaza, uvær og flom, galopperende priser og stadig økende rente. Det var en del som ikke var prima med 2023.

Men så er det ofte sånn at det er de dramatiske nyhetene som stjeler oppmerksomheten.

Bård Vegard Solhjell i Norad

Bård Vegar Sohjell er direktør i Norad. I fjor i høst fikk han forlenga sitt åremål som sjef i selskapet.

– Helhetsinntrykket blir styrt av noen dramatiske tilbakeslag i stedet for det store bildet – som ofte er framgang, sier direktør i Norad, Bård Vegar Solhjell.

Norad jobber med utviklingsarbeid på vegne av regjeringa.

Selv om Solhjell mener verden har tatt noen steg tilbake de siste to-tre åra, så er det fortsatt mye positivt som skjer.

Dette er sju av de meste positive tinga som skjedde i 2023, ifølge Norad og direktør Bård Vegar Solhjell.

Verdens land ble enige om omstilling bort fra olje og gass

Det brøt ut jubel i salen da verdens land ble enige om en erklæring som forplikter dem til å fase ned bruken av fossile drivstoff.

Utenriksminister Espen Barth Eide mener det ble laget historie da avtalen var undertegna.

I avtalen er landene blitt enige om bidra gradvis kutt i klimagassutslippene. Innen 2050 skal det være netto nullutslipp av CO₂

– Det var to deler av enigheten som jeg synes var viktig. Det ene var omstilling bort fra olje og gass. Det andre var at man klarte, på ganske kort tid, å fylle opp et fond med penger til å hjelpe land som rammes av klimaendringene, sier Solhjell.

COP28 Climate Summit

FNs klimasjef, Simon Stiell (t.v.), COP28-president Sultan al-Jaber og sjefforhandler for Emiratene, Hana Al-Hashimi etter at teksten var banket igjennom.

Foto: Peter Dejong / AP

Solenergirevolusjon i Afrika

Det er blitt veldig mye billigere å bygge ut solenergi.

Det er kjempegode nyheter for Afrika. Der mangler flere hundre millioner mennesker strøm.

– Jeg tror ikke jeg kjenner til noen ting der avstanden mellom potensial og virkelighet er større enn her, sier Solhjell.

Nå mener energieksperter at Afrika står ved inngangen til en «solenergirevolusjon» I Sør-Afrika har antallet solcelleanlegg økt med 349 prosent på ett år. På hele kontinentet regner man med at 250 prosent flere solcelleanlegg er bygd innen 2027.

– Det er dobbel grunn til at det er viktig. Det ene er klima. Men det andre er at cirka 600–700 millioner mennesker ikke har tilgang til strøm i det hele tatt, sier Solhjell.

Solenergi gir folk strøm, koster lite å lage, skaper arbeidsplasser og kutter i klimagassutslippene.

Solenergikraftverket Noor-O

FRA LUFTA: Et enormt solenergianlegg er under oppbygging her i Sahara-ørkenen. Kraftverket skal kutte Marokkos utslipp av CO₂ med 760.000 tonn i året.

Foto: Eivind Molde / NRK

Framgang i kampen mot tropiske sykdommer

I 2023 kom det en ny vaksine mot malaria. Denne vaksinen er mye mer effektiv til å forebygge malaria hos barn enn tidligere vaksiner. Den er også enklere å lage og billigere.

Vaksinen gjør at millioner av unge vil få bedre beskyttelse mot en av verdens største drepere av barn, malariamyggen.

– Malaria er en ekstremt urettferdig sykdom. Det er nesten bare barn under fem år i Afrika som dør av malaria, sier Solhjell.

Det er også langt færre som trenger behandling tropiske sykdommer. Dette er virus, bakterier, parasitter og giftstoffer som forårsaker denguefeber, spedalskhet, rabies, skabb og Chagas disease.

I løpet av de ti siste åra har det vært en nedgang på rundt 25 prosent som trenger behandling for disse sykdommene.

wyIYftOdIms

Malaria er den sykdommen som tar flest barneliv i verden.

Foto: AP

Gjenerobret landsby fikk ny skole

En gjenerobret landsby utenfor Kyiv i Ukraina har fått en viss normalitet tilbake i hverdagen. Takket være penger fra Norad er landsbyens skole gjenoppbygd og barna er kommet tilbake til skolen.

Solhjell besøkte skolen i 2023.

– Jeg må si at det gjorde et enormt inntrykk. Dette var en by som russerne hold i en måned og der de russiske soldatene flyttet inn og brukte skolen som sitt bosted og base.

Solhjell forteller at det var krater etter bomber og kulehull rundt skolen. Men takket være pengene fra Norge var deler av skolen nå gjenoppbygd og tatt tilbake av barna igjen.

Reisen fra bombene.
Foto: Espen Rasmussen / VG

Bønder i Zambia vinner over tørken

Mange bønder opplever oftere ekstreme tørkeperioder som gjør det vanskelig å dyrke jorda.

Fattige bønder har fikk i fjor hjelp til å bygge et enkelt, og billig, vanningssystem. «Drip irrigation» krever mindre vann og mindre arbeid enn tradisjonell vanning.

Dette systemet hjelper også til med å styrke kvinners stilling i samfunnet. Mange steder bruker de flere timer om dagen på å hente vann.

Nå kan de heller bruke tiden på skole, utdanning og lønna arbeid.

Bedre rettigheter for homofili i Nepal

Det er ikke alle steder i verden det går riktig vei med rettighetene til kvinner og homofile. Eller menneskerettigheter.

Men Nepal tok et stort skritt i riktig retning da de i november for første gang godkjente et ekteskap mellom to personer av samme kjønn.

– Det var et tydelig framskritt som ligner på det vi kjenner fra mange vestlige land. Jeg valgte å ta det med fordi mange steder i verden står kampen for menneskerettigheter litt i stampe, sier Solhjell.

Les også Nå kan ekteskapskartet bli helt annerledes

Likekjønnet ekteskap

Mindre avskoging i Amazonas

I 2023 er avskogingen av den brasilianske delen av Amazonas redusert med 50 prosent sammenligna med i fjor.

Også i Colombia er avskogingen redusert med 70 prosent i løpet av året sammenligna med året før.

– Vi ser nå at landene innfører strenger lover, at de håndhever lovene sine, og at de er interessert i å gi økonomisk støtte til urfolk og småbønder og andre som bor i skogområdene og ønsker å bevare dem.

At regnskogen bevares er viktig for verdens klima, mange dyrearter og urfolk.