Hopp til innhold

Utviklet ny metode: Har oppdaget 400 nye insektarter i Norge

Forskere har utviklet en ny DNA-metode som gjør det mulig å artsbestemme tusenvis av arter på kort tid.

Insektfelle

ARTSBESTEMMELSE: Ved hjelp av insektfeller samler og analyserer forskerne insekter i Trøndelag og Østfold.

Foto: Miljødirektoratet

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Vi mennesker er helt avhengige av insekter. I både pollinering, matproduksjon og nedbrytning av avføring og døde dyr, spiller insekter en avgjørende rolle.

Derfor har forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) siden 2020 overvåket insektarter i Norge.

Nå har forskerne tatt i bruk en ny metode, som gjør det mulig å identifisere tusenvis av arter på kort tid.

Ved hjelp av den nye metoden har forskerne allerede funnet 400 nye insektarter i Norge.

– At vi finner flere hundre nye arter, er et tegn på at vi har store kunnskapshull om insekter som vi nå får tettet, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Analyserer tusenvis av insekter samtidig

Insektene blir ofte fanget i spesielle telt: Malaisefeller. Hundrevis av insekter havner i en flaske. Ekspertene har analysert ett og ett insekt av gangen, basert på dets utseende.

Som oftest kan ekspertene bare identifisere bestemte insektgrupper. Metoden er svært tidkrevende.

Malaisefelle

MALAISEFELLE: Dette teltet fanger opp insektene som ekspertene analyserer.

Foto: Arnstein Staverløkk / NINA

Nå kjøres en DNA-analyse av alle insektene som ligger i den samme flasken samtidig.

Den nye metoden kalles DNA-metastrekkoding. Man henter ut DNA fra alle artene i flasken i én analyse.

Det sammenlignes med en referansedatabase med informasjon om arter. Referansene kalles for en strekkode. Det er der navnet kommer fra.

– Slik kan tusenvis av insekter analyseres samtidig, sier Frode Fossøy, som er en av NINA-forskerne som har utviklet den nye metoden.

Til sammenligning har Sverige brukt over 15 år på å identifisere 4000 arter med den gamle metoden, ifølge Miljødirektoratet.

Les også Gunilla: – Jeg har lyst til å satse på reindrift, men klimaendringene gjør det vanskeligere

Gunilla Påve Wilks

Får varsel før en art dør ut

Den nye metoden kan også måle genetisk variasjon innad i en art.

Dette er viktig informasjon fordi det kan fortelle oss om en art står i fare for å bli utryddet.

En art som har stor genetisk variasjon er bedre rustet til å møte klimaendringer.

En tysk studie viser at det har blitt 80 prosent færre insekter på ti år i Tyskland. Å følge med på genetisk variasjon hos insekter er derfor viktig.

– Måler vi genetisk variasjon over tid og ser at den blir mindre og mindre, så får vi et tidlig varsel før vi står i fare for å miste en art, sier Fossøy.

Frode Fossøy

FORSKER: Frode Fossøy er seniorforsker i NINA.

Foto: Hege Brandsegg / NINA

Kan overvåke insekter i hele landet

NINA-forskeren sier den nye metoden også vil gjøre det mulig å gjennomføre en nasjonal overvåkning av insekter. Dette er fordi den er mer kostnadseffektiv enn tidligere metoder.

Hvis man gjennomfører en nasjonal insektsovervåkning på «gamlemåten», altså med eksperter som manuelt analyserer, ville det kostet 408 millioner kroner i året.

– Så mye penger har vi ikke i Norge til å bruke på dette, sier Fossøy.

Med den nye metoden vil overvåkningen kunne koste ca. 19 millioner kroner årlig.

Vil gi bedre kunnskap

Insektsovervåkningen i Norge startet opp i 2020, og nå registreres insekter på 30 steder på Østlandet og i Trøndelag.

Før denne overvåkningen startet opp, manglet Norge en god oversikt over hvordan det sto til med insektene her i landet.

Hambro i Miljødirektoratet tror satsingen på insektsovervåkning på sikt vil kunne gi bedre kunnskap om tilstanden til insektene i Norge.

– Den nye teknologien kan gi oss mer kunnskap om insektenes utvikling i Norge, slik at vi bedre kan vurdere hvilke tiltak som er nødvendig for å ivareta insektene.

Les også Overrasket over hvem som er klimaverstingene

Unge