Nasjonal kultursti på Leka

– Vi må utvikle identiteten vår og kvalitetene vi har her, sier Kristin Floa, som nettopp arbeider med reisemålsutvikling i Leka kommune. Og i helga var det ny-åpning av en kultursti som kan sies å ha nasjonal status.

Status som nasjonalt kulturlandskap

For Skeisnesset og gården Skei nordøst på Leka fikk i 2009 status som ett av 22 utvalgte kulturlandsskap her til lands, det eneste i Nord-Trøndelag. Disse kulturlandskapene skal ivareta nasjonale mål om å holde i hevd kulturlandskap av nasjonal interesse, i et spleiselag mellom landbruksmyndighetene og miljømyndigheter.

– Vi anla allerede i 1994 en kultursti i utmarka på Skeisnesset. Men med den nye, oppgraderte statusen som området har fått, var det også tid for å oppgradere og fornye informasjonspostene, sier Kristin Floa.

Fugle- og dyreliv og geologi

– Vi har nå alt i alt 20 poster der folk sjøl kan lese og informere seg om alt som er å se og oppleve langs kulturstien., sier hun.

Og her langs kystlyngheier og myrer kan en vandre i flere kilometer på stien, som også delvis er tilrettelagt for rullestol og barnevogn. I området er det et et rikt dyre- og planteliv, med rundt 90 registrerte fulglearter og 300 plantearter. Det er mange spesielle geologiske forekomster og i tillegg kommer svært rike kulturhistoriske spor fra steinalderen til nåtid - blant annet gamle steinaldertufter og over 50 registrerte gravrøyser fra bronse- og jernalderen.

Beiteområde - med havutsikt

– Dette er beiteområdet for Skeigården, og området bærer preg av hvordan sau og storfe har beitet her i årevis, og hvordan våre forferdre gjennom hundreårene har brukt utmarka, sier Kristin Floa, som i egenskap av turistutvikler også anbefaler området for på grunn av den storslåtte utsikta; mot skipsleia og majesteiske fjell på innsida av øya,

og havet og de store verna våtmarksområdene mot vest - og landemerke som Torghatten og De Syv Søstre mot nord.

Mat på kulturhistorisk vis

Under ny-åpninga av kulturstien på lørdag møtte et hundretals mennesker fram, med åpningsseremoni der kulturstien starter, og matservering i steinhytta i Vardvika. Her ble det servert mat som også hadde en kulturhistorisk smak.

– Vi hadde laga to kokegroper der vi, med fylkesarkeolog Lars Forseth som kokk, steikte lammelår av utegangarsau, med «byggotto» til, forteller Tove Iren Rørmark, og får med sagt at de brukte tradisjonsrik bygg snarere enn ris og risotto.. Rørmark, som arbeider på landbrukskontoret i kommunen, laget tilbehøret sammen med gårdbruker Tone Rennemo på Skei. Og de kunne også by på skvalderkål og løk og salat av «ugras» som vassarve og mellestokk - med te trekt på geitrams og mjødurt.

– Det er stas for Leka å kunne vise fram et slik kulturlandskap, sier ordfører Per Helge Johansen.

Nasjonal betydning

– Det har nasjonal betydning, og det har kommet i stand som et nasjonalt prosjekt og samarbeid med stat og fylke. Men likevel ser vi at godt samarbeid og lokalt engasjement er med å skape den utviklinga som vi trenger på kysten - og andre steder, sier Johansen.

Ei sløyfe av kulturstien er viet geologi. For geologisk sett er øya Leka helt spesiell, og med de unike geologiske forekomstene rundt på øya, kan en geologisk vandre mot jordas indre. Ikke minst for geologer er øya en godbit, og de møtes gjerne hvert år på denne «sagaøya» på trønderlagskysten - slik de også gjorde da Midtnytt var på plass blant geologer der i 2004 (se video under:)

.

....