Nå kan du finne familien din 100 år tilbake i tid

Om 100 år er allting glemt, skrev forfatter Knut Hamsun. Han hadde ikke gjort regning med Arkivverket.

Barn, sannsynligvis søsken, fra Førde i Sunnfjord i Vestland. Bildet er tatt rundt 1920.
Bilde frå arkivet til fotograf Olai Fauske i Førde, Sunnfjord.

HISTORIEN OM NORGE: Nå får du vite mer om slekt og familie fra 100 år tilbake i tid. Folketellinga fra 1920 blir offentlig, denne gangen med flere opplysninger enn noen gang tidligere. Dette bildet er tatt i Førde i Sunnfjord i Vestland rundt 1920.

Foto: Olai Fauske / Fylkesarkivet i Vestland

Nå skal alt det glemte igjen fram i lyset. Folketellinga fra 1920 har nå blitt offentliggjort.

Etter 100 års taushet skal vi få et øyeblikksbilde av Norge som det en gang var.

2.649.775 mennesker bodde i landet 1. desember 1920. Hvem var de, hva gjorde de og hvordan hadde de det?

I den søkbare folketellinga som Arkivverket har gjort tilgjengelig, ligger svarene.

Alt er skannet og kan nå blas i. Materialet blir fortløpende gjort søkbart, og senest i april 2021 skal alt kunne søkes i, opplyser Arkivverket.

Personseddel for Klara Hogstad 1920

DETALJERT: Dette er den 100 år gamle personseddelen for Klara Hogstad fra folketellinga i 1920.

Foto: Arkivverket

Ei jente på Frosta

Hovedstaden i 1920 het Kristiania. Nevnte Knut Hamsun hadde nettopp fått Nobelprisen i litteratur.

I Norge var mellomkrigstiden en nedgangstid allerede fra 1920. Arbeidsløsheten var opp mot 24 prosent. Landbruket var i krise, mange bruk ble solgt på tvangsauksjon.

Da folketellerne banket på døra på gårdsbruket Øvre Hogstad på Frosta i Trøndelag, møtte de en hel skokk med folk. Hele 14 personer holdt hus på gården. Kanskje ble de samlet på kjøkkenet eller i stua for å fylle ut opplysningene om seg selv.

Øvre Hogstad, Frosta.

ØVRE HOGSTAD: Slik så den trønderske gården ut på begynnelsen av 1900-tallet.

Øvre Hogstad gård i Frosta i Trøndelag

ØVRE HOGSTAD: Slik ser den trønderske gården ut i dag, over 100 år etter.

Foto: Øystein Lie / NRK
 Øvre Hogstad gård i Frosta i Trøndelag

HER BLE DE KANSKJE TALT: Kjøkkenet er fortsatt samlingspunkt på Øvre Hogstad. Gården er fortsatt i familiens eie.

Foto: Øystein Lie / NRK
Øvre Hogstad gård i Frosta i Trøndelag

ELLER HER: Muligens ble alle 14 personene i 1920 talt her inne i stua på Øvre Hogstad. På veggen har et maleri av gården fått hedersplassen.

Foto: Øystein Lie / NRK
Folketelling for hundre år siden. Øvre Hogstad gård på Frosta i Trøndelag.

LENGE SIDEN: Tiden går sin gang. Men mye av det som sto her på gården i 1920, er fortsatt godt bevart.

Foto: Øystein Lie / NRK

Gårdbrukeren Asbjørn Hogstad og hans kone Ingerid (født Hagerup) var der. Også bestefar og kårmann Ola, og bestemor Anna skrev ned sine opplysninger. Bestefar ble ført opp som direktør i Frosta Sparebank. Av tellinga kan vi lese at det eldre ekteparet også hadde tatt til seg en pleiesønn på fire år, Alf.

På en storgård som dette var det også ei budeie til stede, ei kokkejente og tre drenger. Den yngste av gårdsarbeiderne var bare 15 år gammel. Han jobbet for klær og kost.

Rundt i rommet sprang de tre små sønnene til gårdbrukeren på to, fire og seks år. På fanget til mor satt snart tre måneder gamle Klara. Hun er vår link tilbake til en annen verden.

Klara Hogstad, 12 år gammel.

DEN LILLE JENTA: Klara Hogstad var 12 år gammel da dette fotografiet av henne ble tatt i 1932.

Foto: Privat

Slektsgransking på dugnad

Folket ble talt hvert tiende år og stadig flere spørsmål ble inkludert i tellingene. Alt fra navn, kjønn og fødselsdato – til yrke, sykdom, boforhold og hvem som var til stede i huset ved tellingstidspunkt ble registrert.

Det har gjort folketellinga i 1920 ganske så kaotisk, og Arkivverket har trengt hjelp. Nå har 650 frivillige bidratt med å legge inn over 2,5 millioner personsedler i en søkbar base.

En av dem er Arvid Skogseth. Han har vært med å transkribere og legge inn opplysningene fra 1920. Ett av navnene han har lagt inn er Klara.

Det lille barnet som satt på fanget på Øvre Hogstad i 1920, er hans egen mor.

– Jeg la inn personene fra Frosta i vår. Det var spesielt å se når både far og mor sine kort kom. Da nærmet mor seg 100 år, og jeg håpet hun ville være i live til tellingsdatoen, sier Skogseth til NRK.

Arvid Skogseth

EN AV MANGE ILDSJELER: Arvid Skogseth er en av mange hundre som har hjulpet Arkivverket med å digitalisere folketellinga fra 1920.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

Klara fra Øvre Hogstad

Hadde Klara vært født noen år tidligere, kunne hun kanskje ha fortalt om hvordan det var da tellerne fra Statistisk sentralbyrå kom på døra i 1920. Nå må hun nøye seg med å fortelle om hvordan det er å få et glimt tilbake til et øyeblikk fra en svunnen tid.

Klara er ennå blant oss, 100 år etter at hun for første gang ble talt.

– Jeg husker det jo ikke, men jeg satt nå vel på fanget, ja. Det var mor, far, tre brødre og fire jenter som vokste opp på gården. Tellinga foregikk nok på kjøkkenet. Stua ble bare fyrt opp i helgene, forteller Klara Skogseth til NRK.

De skulle også vært flere, men eldstebroren døde av spanskesyken i 1918, to år før han kunne blitt en del av manntallet. Øvre Hogstad ligger vakkert til med utsikt over hele Trondheimsfjorden. En storgård som dette hadde hele tida tjenestefolk i arbeid.

– Vi holdt mye leven med dem – og dem med oss, sier hun med et smil.

Klara Skogstad (født Hogstad)

100 ÅR GAMMEL: Klara Skogseth (født Hogstad) var minstejenta på gården da folketellerne kom på døra i 1920.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

Barn ble satt bort

Folketellinga i 1920 var omfattende. Blant mange spørsmål som skulle besvares var hvem som var blinde, døvstumme, åndssvake, sinnssyke eller vanføre. Det ble også notert om barn var «ekte» eller «uekte».

Pleiesønnen besteforeldrene tok til seg var egentlig barnebarnet deres, født utenfor ekteskap. Og det var ikke uvanlig at barn vokste opp hos andre enn foreldrene sine, minnes Klara.

– Uekte unger høres nå rart ut, men det var mange som ble satt bort på gårder som kunne ta dem. Vi kan ikke kalle det adopsjon, men de vokste opp på en gård og ble arbeidshjelp etter hvert, sier hun.

Folketelling 1920

PERSONLIGE SPØRSMÅL: Sinnssyk, åndssvak, legemlig ufør, arbeidsdyktig, ekte eller uekte barn. De statlige folketellerne skulle ha svar på mye.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Viktig for forskerne

Ved Universitetet i Oslo sitter historieprofessor Hilde Sandvik og gleder seg. For alle historikere er folketellingene noe helt spesielt, forteller hun.

– Noe av det jeg gleder meg til å gjøre er å se barnetall per familie. Dette er begynnelsen på den andre delen av en demografisk overgang. Tidligere var det høy dødelighet og høy fødselshyppighet i familiene. På 1920-tallet er dette på vei ned, forklarer historieprofessoren til NRK.

Folketellinga fra 1920 kom rett etter at Spanskesyken herjet.

Sandvik er spent på å se hvordan det har påvirket husholdningene. I Kristiania er det også nettopp innført støtteordninger for ugifte mødre.

– Kan en se umiddelbar virkning av det? Har de ugifte mødrene småbarna hos seg, eller blir de fortsatt satt bort på landsbygda? Det er mange slike spørsmål som tegner et øyeblikksbilde av familiene akkurat da, sier Sandvik.

Fra «Den Norske Stats Kvalstasjon» på Vågane på Bremangerlandet i Vestland. Bildet er fra rundt 1920.

Fra «Den Norske Stats Kvalstasjon» på Vågane på Bremangerlandet i Vestland. Bildet er fra rundt 1920.

Foto: Kristian Berge / Fylkesarkivet i Vestland
Bilde fra rundt 1920 av sjøbodene ved Nidelva i Trondheim.

Bilde fra rundt 1920 av sjøbodene ved Nidelva i Trondheim.

Foto: Anders Beer Wilse / Nasjonalbiblioteket
Et gruppebilde av vestlandsungdom fra rundt 1920.

Et gruppebilde av vestlandsungdom fra rundt 1920.

Foto: Olai Fauske / Fylkesarkivet i Vestland
Postkort fra 1914 som viser Carl Johans Gade i Kristiania. Kristiania er tidligere navn på Oslo. Kristiania var en fornorsket skriveform for Christiania, som var navnet på Oslo fra 1624 frem til 1924.

Postkort fra 1914 som viser Carl Johans Gade i Kristiania. Kristiania er tidligere navn på Oslo. Kristiania var en fornorsket skriveform for Christiania, som var navnet på Oslo fra 1624 frem til 1924.

Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Barn leker i snøen foran Drammen politimesterbolig i januar 1920.

Barn leker i snøen foran Drammen politimesterbolig i januar 1920.

Foto: Ukjent / Riksarkivet
God stemning ved Skinneslok seter i 1921 i Vestland.

God påskestemning ved Skinneslok seter i 1921 i Vestland.

Foto: Kristian Berge / Fylkesarkivet i Vestland
Barn, sannsynligvis søsken, fra Førde i Sunnfjord i Vestland. Bildet er tatt rundt 1920.

Bilde frå arkivet til fotograf Olai Fauske i Førde, Sunnfjord.

Barn, sannsynligvis søsken, fra Førde i Sunnfjord i Vestland. Bildet er tatt rundt 1920.

Foto: Olai Fauske / Fylkesarkivet i Vestland

Fattigdom, men ikke nød

I tallmaterialet fra Øvre Hogstad ser vi de unge gårdsarbeiderne. Drenger, budeier og innejenter. Barnearbeid var blitt regulert i industrien, men ikke på landsbygda.

– Det er typisk for tida at det fortsatt er stor bruk for arbeidskraft, det er bruk for tjenestefolk. Det er mange ting som må gjøres og man trenger unge og lett disiplinerbare tjenestefolk, sier Hilde Sandvik.

Folketellinga forteller også om et land med større forskjeller på folk. Det er et land fattigdom, men ikke direkte nød.

– Man kan se forskjeller som er litt vonde og triste, men det er ikke fullstendig elendighet. Det er en befolkning med masse energi og man får til ting også. Det å se menneskene i sånt øyeblikksbilde og så legge på alt det andre vi ellers vet om historien, gjør at vi kan kjenne et følelsesmessig bånd til fortida, sier historieprofessoren.

Hvem har bodd i huset ditt?

Mange er opptatt av slektsgransking. De har ventet i spenning i de 10 årene som har gått siden forrige folketelling ble offentlig. I folketellinga som ble tilgjengelig i dag kan du lete opp de som har gått foran deg. Du kan også søke på hvem som bodde på din adresse i 1920.

Vi skal telles igjen i 2021, men ingen banker på døra di lenger. Folketellingene nå er såkalte registertellinger. Neste folketelling av den gamle sorten blir offentlig i 2030. Fram til da får de av oss som ikke har 100 år gamle mødre søke i digitalarkivet etter familiehistorien vår.