Myrmo lurte været og Norge

Andrus Veerpalu fosset fram til OL-gull mens de norske gutta sto nesten stille. De perfekte skiene hadde Magne Myrmo mye av æren for.

Magne Myrmo
Foto: Calle Törnström / Scanpix

Det var halvvill stemning i den estiske smøreboden etter løpet. Bare 25 meter unna sturet de norske smørerne etter sin totalmiss.

De feiltolket forholdene helt mens Myrmos leir traff blink.

Esterne fikk mer å glede seg over enn en halvnaken plakatdame på veggen denne dagen.

– Hvorfor smører du ikke for nordmennene?  

– Nei, det må du spørre andre om. Jeg smørte i mange, mange år med Norge. For seks år siden var det ikke bruk for meg lenger. Og da måtte jeg finne på noe annet, sier Magne Myrmo til NTB.

Veerpalus triumf var et resultat av en tidlig morgen for Myrmo og co. 

– Vi var oppe før klokka fire. Værmeldingene torsdag kveld sa at været ville variere mye. Derfor brukte vi ikke mye energi på dette kvelden før løpet.

I Norge er han mest kjent som den siste VM-vinner på treski. Det ble han i Falun i 1974 – på 15 kilometer klassisk.

Sparket ut

I Estland hylles han nå for sine kunster som skismører og – tester. Veerpalu er en megastjerne i det baltiske landet. Og nå har Estland tre OL-gull i langrenn allerede.

Kristina Smigun har tatt to, uten hjelp fra Myrmo. Han jobber bare med gutta.

– Vi er nå flere som skal ha æren for dette. Vi er et team, sier 62-åringen.

– Jeg var mye ute og testet ski fredag, og vi endte opp med to par. Så la kollegene mine og jeg på det siste under skiene. Til slutt kan løperne velge hva de ønsker å benytte.

– Hva slags smøring gikk Veerpalu med?

– Det kan jeg ikke si deg. Det er en form for yrkeshemmelighet, sier Myrmo.

– Gjør det deg som nordmann litt vondt når norske løpere taper halvminuttet på et par kilometer i klassisk?

– Jeg vet ikke hva de holdt på med i dag. Hva som var årsaken skal ikke jeg si, om det var kroppen eller skiene som ikke fungerte.

(©NTB)

 

Video fra Trøndelag

I 2016 har det vært nesten 10 000 viltpåkjørsler. 1/4 av dem skjer i Trøndelag.
Fikk heder for sitt arbeid med mangfold og inkludering.
Etter år med hus-okkupasjoner og ungdomsopprør ble Svartlamoen boligstiftelse til, etter våpenhvile med Trondheim kommune. 
Det er faktisk 15 år siden kampen sto om det gamle arbeider-boligstrøket.