Grunnsteinen på det nye PET-senteret ved St. Olavs Hospital i Trondheim ble mandag avdekket av milliarder, Trond Mohn. I alt har han nå gitt rundt 90 millioner kroner til senteret som har en viktig rolle i å oppdage kreft.
Trond Mohn har gitt rundt 90 millioner kroner til PET-senteret i Trondheim.
Foto: Vigdis Wågø-Wares / NRK– Dette er forskning som kommer oss alle til gode, unge som gamle, sier Mohn til NRK.
Administrerende direktør ved St. Olavs Hospital, Nils Kvernmo, er svært entusiastisk over mulighetene denne utbyggingen gir for en stor gruppe pasienter.
– Det betyr at man får raskere kreftutredning, mer presis behandling og det gir også en mulighet for forskning slik at vi kan perfeksjonere og gjøre dette enda bedre i framtida, så det betyr veldig mye, sier Kvernmo.
Mer treffsikre diagnoser
St. Olav har allerede to PET-skannere. Den ene koster rundt 50 millioner ble finansiert av bergensmilliarderen, Trond Mohn, i 2012. Over 2000 pasienter har blitt undersøkt allerede.
Administrerende direktør ved St. Olavs Hospital, Nils Kvernmo, mener at det nye senteret vil hjelpe pasienter med raskere utredning.
Foto: Vigdis Wågø-Wares / NRKDette utstyret tar bilder av kroppen som sørger for mer treffsikre diagnoser og bedre tilpasset behandling, spesielt for kreft.
– Vi tar PET-undersøkelser av pasienter, hovedsakelig kreftpasienter. De største gruppene våre er de med lungekreft og lymfekreft. Og det er både ved diagnostikk av pasientene og oppfølging og behandling for å sjekke om de responderer på behandlingen, sier Mariann Leirdal Stokkan, leder ved PET-senteret på St. Olavs Hospital.
Kan løse flere gåter
leder ved PET-senteret på St. Olavs Hospital, Marianne Leirdal Stokkan, tror det nye senteret vil være til stor hjelp for kreftpasienter.
Foto: Vigdis Wågø-Wares / NRKTil forskjell fra andre store utbygginger på sykehusområdet skal det nå bygges nedover. Bak over to meter tykke betongvegger skal det produseres radioaktivt materiale som brukes i undersøkelsene.
Syklotronen som brukes i produksjonen er en partikkelakselerator som lager radioaktive isotoper. Den kostet 40 millioner og er også en gave fra Mohn.
– Det blir en stor glede å få være vitne til at det vil bety mye for mange. Kanskje kan vi løse gåten med Alzheimer, og kanskje kan vi løse gåten med MS. Her er mye upløyd mark, sier Mohn.
Moser er med
Det nye senteret vil også gi store muligheter for forskning. Ikke minst for NTNUs egne nobelprisvinnere.
– Mosermiljøet har jo uttrykt en ambisjon om å bygge en bro inn til pasientbehandling gjennom å starte forskning på Alzheimer sykdom. For å gjøre den forskningen så er denne teknologien og disse maskinene viktig, sier Kvernmo.
