Ei kvinne som ble født i Trondheim på slutten av 1200-tallet, er nå brakt tilbake til livet ved NTNU Vitenskapsmuseet.
– Vi har brukt mye tid på hvordan vi skal framstille henne. Vi har fått fram de tingene vi vet, og tippa på resten, sier Ellen Grav.
Hun er arkeolog og formidlingskoordinator ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie.
Ble unormalt gammel
Grav forteller at kvinna som nå står utstilt på museet, er gjenskapt i silikon basert på skjelettet hennes.
Det ble gravd ut på tomta til dagens hovedbibliotek på 70-tallet.
– Skjelettet forteller ganske mye om dette individet. Hun hadde slitasjegikt, hadde problemer med ryggen og hoftene, og så hadde hun mistet en god del tenner.
De har også funnet ut at kvinna var over 65 år da hun døde – noe som var en høy alder i ei tid da de fleste ble mellom 40 og 50 år.
Hun var 155 høy, og var både tannløs og krokrygga.
Fordi hun var så gammel, antar ekspertene at hun døde av naturlige årsaker.
– At hun har blitt så gammel betyr at hun har fått god ernæring i barndommen og i resten av livet, sier Grav, som legger til at dette tyder på at kvinna var velstående.
Basert på hvor kvinnen var gravlagt, tror ekspertene at hun kan ha vært del av en kjøpmannsfamilie i byens travle handelsgate Kaupmannastretet.
Da kvinnen ble født på slutten av 1200-tallet, var Trondheim i en blomstringsperiode. Med mellom 3000–4000 innbyggere, var byen på sitt største i løpet av middelalderen.
På den tida ble Nidarosdomen ferdigstilt, og Norge hadde sitt første og eneste erkebispedømme med sete her.
Så, i overgangen til 1300-tallet, ble været dårlig, og det fortsatte å være dårlig i mange, mange år.
– Vi får ei sterk nedgangstid. Det blir sult, det blir nød, og det blir veldig mange som dør, sier Grav.
Skal få et navn
Når kvinnen nå skulle gjenskapes, ble ingenting overlatt til tilfeldighetene.
Thomas Foldberg, en dansk kunstner innenfor spesialeffekt-sminke, ble hyret inn.
Han har blant annet håndmalt leverflekker for å få naturlig preg, og satt inn ett og ett ekte hårstrå.
Kjolen er basert på et funn fra Uvdal stavkirke, og rekonstruert på ordentlig middelaldervis – håndvevd og håndfarga av Nille Glæsel.
– Vi kan kritiseres fordi vi ikke vet at hun så akkurat sånn ut. Men det er noe med å gjette og fantasere, og la seg fascinere av at det kunne være sånn hun så ut, sier Grav.
Arbeidet med å lage henne har vært langvarig – nesten ett år.
Og etter hun sto klar her på vitenskapsmuseet, har engasjementet vært stort.
– Publikum har spurt hva hun heter, så vi har funnet ut at vi må ha et navn, sier Grav.
Derfor har eksperter på navn fra middelalderen kommet opp med flere forslag til hva kvinna kan hete – og her kan du bli med på å stemme:
Hva skal kvinnen hete?
Ingebjørg 17%
Sigrid 21%
Ulvhild 20%
Tora 27%
Ragnhild 14%
Avstemningen er lukket. 40112 stemmer totalt
Tok av på Facebook
Og om engasjementet er stort på museet, har det vært enda større på Facebook.
Etter de la ut video av kvinnen, har den fått en rekkevidde på nærmere 1,2 millioner.
– Vi legger ut mange formidlingsvideoer, og synes vi er godt besøkt om 100.000 ser på dem. Men dette tok bare helt av, smiler Grav.
Arkeologen beskriver gjenskapinga som en unik form for formidling i Norge.
– Arkeologi blir ofte gjenstandsbasert, så vi tror det trekker publikum at de får se mennesker, og ikke bare konger og menn. Og vi ser mange kommenterer på hvordan hun ser ut – at hun ser ekte ut.
– Hva hadde du gjort om du hadde møtt henne en mørk kveld i Trondheims gater?
– Jeg hadde gitt henne en klem, for jeg synes hun er så søt og god, og hun minner meg om min egen bestemor, smiler Grav.
At dette har vært ei stor investering for museet, legger hun ikke skjul på. Derfor er hun ekstra glad for at gjenskapinga har blitt så godt mottatt.
Samtidig røper hun at dette bare er første gang, ikke siste.
– Vi har en til planlagt – en yngre kar fra steinalderen. Han skal forhåpentligvis stå klar til våren.