– Transpersonene som av ulike grunner faller utenfor det offentlige helsevesenet tvinges til å ta saken i egne hender. Folk oppsøker dermed hjelp på nett og fra private aktører – noe som både kan være veldig dyrt og risikabelt, sier Ingvild Endestad, leder i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.
– Det blir dermed kun for dem som har penger. Andre ser seg nødt til å gjøre desperate handlinger for å finansiere operasjoner, som å selge sex. Denne gruppen har blitt utsatt for umenneskelig praksis i lang tid, sier Endestad.
Rikshospitalet, som er en del av Oslo universitetssykehus, er de eneste i landet som diagnostiserer og behandler transseksualisme. De forteller om en sterk økning av pasienter de siste årene som ønsker behandling.
Men av de rundt 500 som årlig blir henvist dit, er det kun i underkant av 100 som får diagnosen og tilbud om videre behandling.
Krever bedre helsehjelp
FRI mener det er et altfor trangt nåløye for å få offentlig hjelp i Norge.
– Både juridiske rettigheter og helsetilbudet til transpersoner ble utredet i en rapport i 2015. Vi har fulgt opp anbefalingen om endring av juridisk kjønn, nå er det på høy tid at vi følger opp helsetjenestene også, sier Endestad.
Rapporten kom med en entydig anbefaling om at også denne gruppen i større grad burde få hjelp av det offentlige.
– Forslag til hvordan dette skal gjennomføres ligger også på bordet. Men det trengs politisk vilje til å investere ressurser i dette, og følge anbefalingene, sier Endestad.
– Vi har ventet veldig lenge på hjelpen. Nå har vi ikke noe mer tålmodighet, sier Endestad.
Sliter psykisk
– Transpersoner opplever en rekke utfordringer til egen helse. Noe som er lett å forstå. Vi lever i et samfunn der vi antar mye om hverandre ut fra det kjønnet som vi blir tildelt ved fødselen, sier Endestad.
Som transperson bryter man med disse forventningene, og det er lett å føle seg presset inn i et kjønn man ikke hører hjemme i, forklarer Endestad.
– Selv om de aller fleste av oss lever gode liv i Norge, så ser vi en høyere grad av psykisk uhelse blant den skeive minoriteten.
Vil ha et tredje juridisk kjønn
Siden 2016 har alle i Norge fått muligheten til å endre juridisk kjønn. Men Endestad ønsker et tredje juridisk alternativ.
– Det var en viktig endring som kom i 2016. Tidligere har det blitt krevd at man har måttet sterilisere seg, men nå ligger definisjonsmakten på vår egen identitet hos folk selv, sier Endestad og fortsetter:
– Men vi i FRI mener at det umiddelbart også burde innføres et tredje juridisk alternativ for de av oss som ikke definerer seg som verken menn eller kvinner, såkalt ikke-binære. Dagens system anerkjenner ikke at det finnes noe annet enn menn eller kvinner, sier Endestad.
