Kim Alexander Tønseth er leder av nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme – og klinikksjef for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi – ved Oslo universitetssykehus.
Kirurgen advarer andre mot å gjennomføre lignende inngrep som Pavla Aleksandrovna Kovrigina har gjort.
Hun skar av seg både penis og testikler hjemme i desperasjon.
– Selvkirurgi kan i verste fall føre til alvorlige blødninger, infeksjoner og er definitivt farlig å gjennomføre. Jeg fraråder det på det sterkeste, sier Tønseth.
– Hvor uvanlig er det at transpersoner gjør slike inngrep på seg selv, som Pavla har gjort?
– I løpet av en 15-årsperiode, har jeg nok bare hørt om 3–4 pasienter. For eksempel var det en biologisk mann som fikk avslag på behandling hos oss, og som deretter begynte å sette injeksjoner med soyaolje i brystene og rundt hoftene for å få kvinnelige former. Dette fraråder jeg selvsagt på det sterkeste, sier Tønseth.
Stor økning av henviste pasienter
Rikshospitalet, som er en del av Oslo universitetssykehus, er de eneste i landet som diagnostiserer og behandler transseksualisme.
– De siste fem årene har det vært en veldig stor økning i antall pasienter som henvises til utredning av transseksualisme, sier Tønseth.
Transseksualisme defineres som en kjønnsidentitetsforstyrrelse der personen har en sterk og permanent overbevisning av å være det motsatte kjønn. Det har vært en økning av henviste pasienter i hele Norden, opplyser Tønseth.
– I Norge blir i overkant av 500 pasienter henvist til oss årlig. For ti år siden var det under 100 pasienter.
– Hva er årsaken til økningen, tror du?
– Jeg tenker at det har blitt mer åpenhet og mer bevissthet i befolkningen rundt kjønnsidentitet. Det har vært en del historier i media de siste årene om dette, sier Tønseth.
Men det er langt fra alle som henvises som får tilbud om behandling.
Strenge kriterier for diagnose
Kriteriene for å få denne diagnosen (F64.0) er veldig strenge. Av de rundt 500 personene som nå årlig blir henvist til Rikshospitalet er det overkant av 100 som får diagnosen og tilbud om videre behandling.
– Vi har vært veldig konservative hos oss. Grunnen er at vi ikke ønsker å operere på personer som i etterkant angrer seg. Vi har i løpet av 15 år kun hatt tre tilfeller der personer ønsker å gå tilbake til sitt gamle kjønn, sier Tønseth.
– De må først igjennom en omfattende utredning som tar opp mot to år hos våre psykiatere og psykologer. Pasientene må ha en permanent overbevisning om å være det motsatte kjønn, over tid.
I tillegg bør ikke pasientene ha for mange psykiatriske tilleggslidelser.
– En del kirurgi trenger mye etterbehandling. Hvis man ikke kan forholde seg til instrukser etter kirurgi, så går det ikke, sier Tønseth.
Lager fungerende kjønnsorganer
Rikshospitalet tilbyr hormonbehandling og kirurgi av kjønnsorganene: Testikler kan fjernes. Bryster kan fjernes, og brystimplantat kan opereres inn. En penis kan bygges om til en vagina, og motsatt.
– For de personene som går fra mann til kvinne klarer vi å lage kjønnsorganer som du kan ha samleie med, og oppnå orgasme med, hvis du hadde det før, sier Tønseth.
– For de personene som går fra kvinne til mann er det mer utfordrende, men klitoris er jo egentlig en liten penis. Vi kan for eksempel lage en funksjonell penis, men som maksimalt er sju centimeter. Dessuten kan vi legge inn testikkelimplantater.
Men en ny problemstilling har dukket opp de siste årene: Noen av dem som blir henvist ønsker kun å få hormonbehandling, men ikke kirurgi eller kun deler av kirurgien. For eksempel kan ønsket være å bare få lagt inn brystimplantater, men å beholde penis.
– Vi har ikke noen vitenskapelig litteratur for å behandle disse. For vi vet ikke om hormonbehandling alene, eller delvis kirurgi, har den ønskede effekten på denne gruppe pasienter, siden vi har veldig liten vitenskapelig dokumentasjon.
– Men jeg mener disse pasientene bør få et bedre tilbud, oppfølging og støtte, sier Tønseth.
