19.000 bor i rasutsatte områder

I dag regner NVE med at det finnes 93 trønderske soner med kvikkleire som er regnet som svært farlige. Hvert år jobbes det med å sikre noen av disse, men det tar tid. På Namdalseid går arbeidet med rassikring av skole, boliger og fylkesveg mot slutten.

• LES OGSÅ: Trøndelag og Østlandet mest utsatt

Hever elva

– Her er det fjernet en haug for å minske belastningen på terrenget, og Litjelva heves med en til to meter for å unngå at vannet kommer i kontakt med kvikkleira som ligger under, forteller rådmann Kjell Einvik i Namdalseid kommune.

Situasjonen på Namdalseid er veldig typisk for mange områder i Trøndelag. Det er mange kvikkleiresoner, og NVE gjør stadig nye undersøkelser og funn.

– Det er ikke sånn at jeg sover dårlig om natta fordi at så mange bor i områder med kvikkleire. Men dette er en høyt prioritert sak hos oss. Vi undersøker kart, og vi gjennomfører grunnboringer for å finne ut mer om hvor det ligger kvikkleire. Det viktigste er å få stoppet erosjonen i slike områder for å unngå ras, sier sjefingeniør Mads Johnsen i NVE.

Mye kvikkleire

I Namdalseid kommune renner Litjelva nedenfor både skole, boliger og fylkesveg 17.

– Vi oppdaget at det var mye kvikkleire her da vi skulle til å bygge en idrettshall ved skolen for noen år siden. Da ble det foretatt grunnundersøkelser, og det ble avdekket at dette var et høyrisikoområde i forhold til ras. Dermed ble det satt i gang strakstiltak for å sikre elva, sier Kjell Einvik.

Nå jobbes det med å fylle på masser, og ikke minst heve elva for å unngå kontakt med kvikkleira som ligger under.

– Vi regner med at det er sammenhengende kvikkleire i minst en kilometer her, sier Einvik.

Ni millioner kroner

NVE har prioritert dette området svært høyt, og tar også det meste av regningen på ni millioner kroner for å sikre området.

– Det setter vi veldig stor pris på. Namdalseid kommune tar rundt 20 prosent av utgiftene, og når vi er ferdige kan det settes opp både idrettshall og andre bygninger her, sier rådmann Kjell Einvik.