Hopp til innhold

Trøndelag og Østlandet mest utsatt

Trøndelag og Østlandet er de to store kvikkleireregionene i Norge, men i flere områder er risikoen for kvikkleireskred fortsatt ikke kartlagt.

Kvikkleire faresonekart

De røde feltene på kartet viser områdene med mest kvikkleire i Trøndelag og på Østlandet (for detaljert informasjon kan du gå inn på skrednett.no).

Foto: Montasje skrednett.no / NRK

Det ble slått full katastrofealarm da det gikk et stort kvikkleireskred på Byneset i Trondheim første nyttårsdag.

Sannsynligheten for ras i Trøndelag er stor. NGU har kartlagt hvilke steder i Norge som er mest utsatt for kvikkleireskred.

– Det er Trøndelag og Østlandet som er mest utsatt, sier geolog ved NGU, Kari Sletten til NRK.

Noen områder er ikke kartlagt

Etter det store raset i Rissa i 1978, hvor en person omkom og 20 hus og gårdsbruk ble tatt av de enorme jordmassene, startet NGU sin kartleggingsprosess.

– Vi begynte i 1980, og kartleggingen pågår ennå. Vi tok for oss de største og verste områdene først, sier Sletten.

Etter å ha kartlagt faresonene for kvikkleireskred i Trøndelag og på Østlandet, fortsatte de kartleggingen nordover i landet.

– Det finnes områder som fortsatt ikke er kartlagt, blant annet på vestkysten.

– Ikke uventet

Den viktigste oppgaven til NGU er å kartlegge hvor skredfaren er størst i forhold til hvor det bor mennesker.

– Først da kan vi ta forholdsregler i forhold til sikring og finne ut hvor man ikke kan bygge hus, sier Sletten.

Det var ingen som kunne forutsi at det ville gå et ras på Byneset første nyttårsdag, men overraskende var det ikke.

– Det er ikke uventet at det går et skred i et område hvor vi har kartlagt store mengder kvikkleire.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Kvikkleire faresonekart

Kartet viser ulike steder med ulik risiko for kvikkleireskred. Området hvor skredet gikk første nyttårsdag er kartlagt av NGU og merket med risikoklasse 3. (Områder med sterkest rødfarge har risikoklasse 5, og størst fare for skred).

Foto: Skrednett.no

– Vi må leve med farene

Norge er et land med vakker, vill natur og mye vær.

– Vi er utsatt for naturfarer, særlig skred, og det må vi på en måte leve med. Vi har både snøskred, jordskred, steinsprang og kvikkleireskred i ulike områder, sier geologen.

Ifølge geologen er ingen skred like og de utvikler seg forskjellig.

– I noen tilfeller får man forvarsler. Skredet på Byneset skjedde tidlig om morgenen mens det ennå var mørkt. Hvis det hadde skjedd på dagen hadde man nok fått et forvarsel noen timer før skredet var skikkelig i gang, sier Sletten.

NGU har opprettet et faresonekart , som viser hvor det er størst sannsynlighet for kvikkleireskred.

De har også opprettet et risikokart , som viser hvor eventuelle skred kan få størst konsekvenser med tanke på innbyggere og bebyggelse.

Jordras på Byneset i Trondheim

Geologer ser på rasområdet på Byneset.

Foto: Henrik Sundgård
Jordras på Byneset i Trondheim

Jordras på Byneset i Trondheim.

Foto: Jon Arne Hoff Johansen

– Det blir rett og slett suppe

Det er forskjellige årsaker til at kvikkleireskred blir utløst. Kvikkleira er stabil så lenge den får ligge helt i ro, men når den blir omrørt blir den flytende.

– Leira består av små flate korn som ligger i en korthusstruktur. Bindingene mellom kornene er stabile så lenge det er salt i leira, men når saltet vaskes ut blir bindingene svakere.

Ifølge Sletten var det nok bekken i området på Byneset som hadde gravd litt i massene.

– Det ble nok noen små utglidninger i bekken først. Deretter kom det inn i kvikkleirelommene som førte til at det store kvikkleireskredet startet.

Usikkert om faren er over

Geologene vet ikke om det har raset fra seg på Byneset.

– Det ble noen utglidninger i natt. Det hadde vi forventet fordi skredkantene var såpass bratte.

Det har ikke vært noen større utvikling av skredet i dag.

– Forhåpentligvis er det i ferd med å stabilisere seg.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.