Kvinner i nazistenes fangenskap

De fleste av de kvinnelige fangene ble arrestert fordi de drev med spionasje, sabotasje eller smugling. Men noen ble også satt på Falstad fordi de ødela bilder av Hitler, utførte abort eller hadde kjønnssykdommer.

Satt innesperret

– Det var ulike skjebner, men felles for de alle var at de satt mye mer innesperret enn de mannlige fangene på Falstad, forteller museumspedagog Åshild Karevold.

Lørdag åpner Falstadsenteret utstillingen "Kvinneavdelingen" . Det er historien om de 215 kvinnene som satt fengslet på Falstad mellom 1942 og 1945.

– Mange vet ikke engang at det satt kvinner fanget her på Falstad under krigen. De utgjorde ikke noen stor gruppe av de totalt 4200 fangene som var her i årene 1941 til 1945. Men like fullt er det viktig også å fortelle deres historie, mener Karevold.

Mange intervjuer

På Falstadsenteret får man nå lese sitater fra kvinnene. Sitater som er hentet fra intervjuer og beretninger som ble skrevet ned etter krigen.

– Vi har intervjuet flere de siste årene, men nå er det ikke mange av disse kvinnene som lever. Jevnt over opplevde de kvinnelige fangene oppholdet på Falstad som mer lukket enn de mannlige fangene. De satt i en egen avdeling i andre etasje i hovedbygningen, og fikk nesten ikke være utendørs, forteller Åshild Karevold.

De opplevde ikke den fysiske torturen som mange menn på Falstad, men de var innelåst og fikk lite informasjon om det som foregikk i leiren.

– Da det ble fred 8. mai 1945, visste ikke kvinnene om dette. De hørte det var noe på gang, og ble redde for at noe skulle skje dem. De satt rett og slett isolert, sier hun.

Hitler-dokke

I utstillingen får vi blant annet se ei dokke av Hitler som noen av fangene laget. Andre laget julekort, broderier, eller skrev brev og dagbøker på dopapir. Noen traff sin elskede på Falstad, og giftet seg da frigjøringen kom.

– Ingen av kvinnene som var fanget her, ble drept. Men mange hadde opplevd tøffe forhør før de kom hit. Blant annet på Misjonshotellet og i Vollan fengsel i Trondheim, sier Karevold.

Noen av kvinnene ble også sendt videre til konsentrasjonsleire og andre fengsler. Mange av dem kom aldri tilbake til Norge.

Tause om overgrep

– Mange lurer på om de kvinnelige fangene ble utsatt for overgrep av noen art på Falstad, men det er det ikke så enkelt å si noe sikkert om. Vi vet at kommandanten skal ha innkalt alle kvinnelige fanger til sitt kontor da de kom til leiren. Der fikk de beskjed om å sy i en knapp i buksesmekken hans. De som var villig til å gjøre det, kunne bli innkalt til kontoret hans igjen, sier Åshild Karevold.

Men kvinnene snakket lite om slike hendelser.

– En kvinne fortalte at av hensyn til de som det verste skjedde med, valgte de ikke å snakke mer om det. Derfor er det vanskelig å si noe sikkert om dette med overgrep, og det har ikke vært noe tema i denne utstillingen, forteller Åshild Karevold.

I utstillingen kommer det fram at samholdet mellom de fengslede kvinnene på Falstad var strekt. Man hjalp hverandre så godt det lot seg gjøre. De fikk heller ikke ha omgang med de mannlige fangene.

Når utstillingen åpner lørdag får publikum se bilder av kvinnene, og lese litt om deres historier. I tillegg er det utstilt flere gjenstander som ble laget på Falstad.