– Nå har jeg blitt forsøkt adoptert og bortgiftet, så det er vel kanskje på tide å komme seg hjem før man gror fast helt, ler Jens Kvernmo.
Friluftsmannen fra Steinkjer er ved godt mot. 34-åringen bor enten hos venner eller slår opp teltet om kveldene.
– Jeg fikk med meg at en venn av meg var korona-fast i Alaska etter hundeløpet Iditarod, men tenkte at det skulle løse seg i løpet av sommeren. Han vant løpet og fikk privatfly for seg og hundene hjem, men det blir nok litt verre for oss.
Levd med urbefolkningen
Kvernmo er kjent fra å ha laget flere tv-programmer fra den norske villmarka og ble i 2018 kåret til Årets villmarking.
I fjor sommer startet han ferden i North West Territories og Nunavut i Canada – omtalt som verdens største villmark med et areal nesten ti ganger så stort som Norge.
Målet med turen var å jakte, fiske og å bli kjent med urbefolkninger som inuittene og Dené-folkets kultur og tradisjoner.
– I sommer padlet jeg fra Store Slavesjø og over til Hudsonbukta til inuittene. En kanotur på rundt 1100 kilometer med hundene, kanoen som er dundrende lekk og ellers det vi hadde av utrustning. Vi levde stort sett av det vi skaffet av mat på veien så det var en lang og tøff tur, men større villmarksopplevelse blir det ikke.
Redd noe vil skje hundene
Da sommeren var på hell begynte trønderen å tenke på hjemreisen til Norge. Den viste seg å fortsatt være problematisk.
LES OGSÅ:
Ingen flyselskap vil ha de to femårige firbeinte om bord på grunn av koronapandemien.
– Etter noen dager fant vi ut at en bestemt flytype til et spesifikt selskap kunne ta opptil to hunder. Men den ruten som går i oktober er en skikkelig melkerute som må innom flere store flyplasser, sier han og legger til:
– Teknisk sett hadde det kanskje vært mulig, men sannsynligheten for at det skjer noe med hundene når man må på en slik melkerute er veldig stor, og en sjanse jeg ikke er villig til å ta. Kommer ikke de seg trygt hjem reiser ikke jeg heller.
I tillegg til Bamse og Tarzan reiser Kvernmo med kanoen og geværet
Takler usikkerheten ypperlig
Nå står alt på pause og Kvernmo tar en dag av gangen.
Det å være fast i Canada kunne vel strengt tatt ikke ha skjedd en bedre person enn friluftsmennesket fra Trøndelag.
– Det livet jeg lever nå er noe jeg har drømt om siden jeg var 15 år. Så om jeg blir her ett år til, er ikke noe jeg ser mørkt på.
For 34-åringen har nok å holde på med for å få dagene til å gå. En ekstrajobb som fisker gjør at han kan tjene penger til proviant og en duggfrisk pils innimellom.
– Jeg fisker eller jakter hver eneste dag og hundene opplever også sitt livs eventyr. Hvorfor skal vi egentlig reise hjem til den siviliserte karusellen? Det er ikke noen ønskesituasjon rent økonomisk å være her, men samtidig koster det meg nesten ingenting heller.