Reformasjonen i 1537 førte til at middelalderens munkekloster på Tautra ble nedlagt og endte som en ruin. En veimolo i 1978 stanset tidevannsstrømmen mellom Tautra og Frosta, og gjorde dermed stor skade på fuglelivet i området.
Torsdag legges grunnsteinen ned for et nytt kloster, denne gang et nonnekloster med inntil 15 nonner. Samtidig foretar dronning Sonja offisiell åpning av brua som erstatter en del av veimoloen, slik at tidevannsstrømmen kan passere og ærfuglbestanden kanskje kan bli like tallrik som før.
Cisterciensernonnene i Tautra Mariakloster
- Et kall
Åtte nonner holder allerede til i Tautra Mariakloster, som ble opprettet i 1999. De lever sitt klosterliv i bønn og stillhet. Inntekter skaffer de seg ved å produsere urtesåpe og ta imot gjester.
Grunnlaget for det nye klosteret ble lagt da den norske cistencienser-nonnen Ina Andresen kom til Tautra i 1992. Hennes mål var å gjenopplive århundregamle klostertradisjoner på øya.
- Jeg opplever det som et kall, sa Ina Andresen til NTB i et intervju i desember 1992.
Hun bodde på Tautra til 1994, og er nå kommet tilbake. I mellomtiden har klosteret fått tomt, og er omtrent halvveis til å finansiere et nybygg til 40 millioner kroner. Det meste av pengene kommer fra innsamlinger i USA og europeiske land.
- Guds veiledning
- Det er en slags Guds veiledning ved det hele, sier biskop Georg Müller i Trondheim katolske Stift til NTB.
Müller legger vekt på det gode samarbeidet med lokalbefolkningen på Tautra, og lokale instanser som Frosta kommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Han framhever også støtten fra biskop Finn Wagle i Nidaros bispedømme og enkelte menigheter i Den norske kirke.
Klosteret Mississippi Abbey i Iowa i USA har tatt ansvaret for opprettelsen av Tautra Mariakloster. Derfra kommer også abbedisse Rosemary Durca og de fleste nonnene. For å bli selvstendig må klosteret ha minst 12 nonner.
Miljøskader
Den andre delen av dronning Sonjas besøk på Tautra handler om å bøte på de miljøskadene som fulgte da veimoloen til Tautra ble bygd over gruntvannsområdet Svaet i 1978. Tross sterke advarsler fra naturvernhold, valgte myndighetene å bygge en molo uten åpninger som kunne sikre gjennomstrømming.
Da Tautra og området rundt øya ble utpekt som internasjonalt fuglefredningsområde - Ramsar-område - i 1984, var grunnlaget for fredningen allerede i ferd med å bli ødelagt. Blant annet var den store ærfuglbestanden i ferd med å forsvinne, på grunn av endringer i næringsforholdene og fordi rovdyr som rev, grevling og mår nå fikk fri tilgang til ærfuglens hekkeplasser på øya.
Pengekrangel
Veimyndigheter og miljømyndigheter kranglet lenge om hvem som skulle betale for ei bru som kunne rette på skadene. Enighet ble først oppnådd i 2001, etter at Ramsar-sekretariatet i Sveits hadde gjort det klart at Tautra ville miste sin status som Ramsar-område dersom tiltak ikke ble satt i verk.
Den 350 meter lange brua, som nå står ferdig, har kostet 43 millioner kroner. Samferdselsdepartementet betaler vel 30 millioner kroner. Miljøverndepartementet og Nord-Trøndelag fylke deler resten av utgiftene.