Hopp til innhold

Slik jobber politiet med å ta de farligste i trafikken

I tre av ti alvorlige trafikkulykker har sjåføren kjørt ruspåvirket. Etterretningspatruljene i UP jobber utradisjonelt for å luke ut potensielle drapsmaskiner.

Etterretningspatruljen i UP Midt-Norge

RUSKJØRING: På norske veier er det daglig 140.000 kjøreturer i rus av alkohol, narkotika eller medikamenter. Politiet har spisset arbeidet for å fjerne dem fra trafikken.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Sissel og Per har samme mål som alle kollegene i Utrykningspolitiet: å bekjempe kriminalitet langs veiene. Men de er blant cirka 30 patruljer i landet som ikke jobber med tradisjonelle farts-, rus- og adferdskontroller.

Makkerne utgjør én av etterretningspatruljene i UP-distrikt Midt. De siste årene har disse jobbet svært konsentrert mot dem som i rus av alkohol, narkotika eller medikamenter setter seg bak rattet.

Av de 88 ruskjørerne som er tatt i Trøndelag og Møre og Romsdal så langt i 2019, har etterretningspatruljene stått for nesten to tredjedeler. Disse er potensielle drapsmaskiner, ifølge Sissel og Per.

Livsfarlig kjøring i medisinrus

Ni minutter etter at patruljen plukket opp NRKs journalist mandag formiddag denne uka, fattet de interessen for en bilist.

– Mange tror ruskjøring skjer natt til lørdag og søndag. Det er feil, fastslår Sissel.

Hver dag er det omlag 140.000 kjøreturer i rus her til lands. Anslagsvis tilbakelegger ruskjørere 200.000 kilometer på norske veier daglig.

De fleste av dem er ikke påvirket av alkohol, men av medisiner eller narkotika.

– Også hun som har vondt i ryggen og tar sterke medikamenter utgjør en stor fare for seg selv og alle andre, sier Sissel.

Kvinnen de nå har lagt seg bak, er tidligere tatt for å ha kjørt i medikamentrus.

Etterretningspatruljen i UP Midt-Norge

SPISSET: Mens tradisjonelle UP-kontroller går ut på å stoppe et utvalg tilfeldige trafikanter, jobber etterretningspatruljen spisset mot aktuelle personer.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Den gangen hadde hun i tillegg narkotika i bilen. Nå har hun fått lappen tilbake – og skaffet ny bil. Dette har Sissel og Per full kontroll på.

Gjengangere som unngår vanlige kontroller

Etter å ha ligget bak den hvite bilen et par-tre kilometer, skrur patruljen på blålyset. De ventet til kvinnen var i en bakgate nært hjemmet sitt, slik at arbeidet deres kan foregå så diskré som mulig.

Kvinnen er én av et firesifret antall personer som UP holder øye med.

De jobber undercover med dongeribukser og hettejakker i sivil bil. I tillegg har de en stor database med aktuelle bilister – og blikk som er trente på å spotte personer som ikke bør være på veien.

Etterretningspatruljen i UP Midt-Norge

SIVIL: Etterretningspatruljen vil ikke risikere å bli kjente ansikter for dem de er ute etter.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Tidligere denne mandagen pågrep makkerne en klassisk gjenganger – en mann som to ganger i år er tatt for ruskjøring og som dermed ikke har gyldig førerkort.

Den tredje gangen hadde han byttet bil, noe patruljen hadde funnet ut gjennom undersøkelsene sine. Også da de stoppet ham denne gangen var han påvirket av narkotika.

Ifølge politiet er rus involvert i 30 prosent av alvorlige ulykker. UP-sjefen i Midt-Norge, Anders Sjøtrø, sier at etterretningspatruljene fanger opp personene som vanligvis ikke tas i tradisjonelle kontroller.

– Etterretningspatruljene er utrolig treffsikre. Bilistene de tar er gode på å unngå de vanlige kontrollene, sier Sjøtrø.

Han er sikker på at politiet har spart liv etter at de spisset arbeidet mot de farligste trafikantene.

Ikke et mål å ta flest mulig

Tilbake til kvinnen i den hvite bilen. Hun har rullet ned vinduet og tatt en prat med de to sivilkledde politibetjentene. Nå står spyttprøven hennes i analysemaskinen i baksetet av politibilen.

Etter et par minutter får makkerne svaret de hadde håpet på: kvinnen er ren.

– Ingenting gleder oss mer enn at folk kutter ut rusen og får skikk på livet, sier Per.

– Men det er viktig at vi får kontrollert slike som henne. Det blir ikke så enkelt for henne å «havne utpå» igjen. Hun vil tenke seg om. Vi er ikke ute etter å ta flest mulig, sier Sissel.