NRK Meny
Normal

Jobbet 70-timers arbeidsuker uten overtid eller helgefri

Kokken Diyar jobbet opptil 12 timer om dagen, seks dager i uka og hver helg. Fellesforbundet mener det har oppstått et regime der restauranteiere konsekvent bryter norske lover og truer ansatte til taushet.

Kokk Diyar Ragnar Sik

Diyar Ragnar Sik er en av flere som har fått hjelp av Knut Skåle og Fellesforbundet for å få ryddige arbeidsforhold.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Diyar Ragnar Sik står på kontoret til Fellesforbundet i Namdal og beskriver en arbeidshverdag tøffere enn de fleste av oss opplever. Opptil 240 timer i måneden uten et eneste tillegg. Det ble så ille at han til slutt måtte koble inn fagforeninga mot arbeidsgiveren for å få hjelp.

– Jeg kunne jobbe opptil 12 timer hver dag, seks dager i uken. Og alle helgene. Eieren betalte ikke noe mer. Han bare brukte oss og stjal våre penger, hevder Sik.

Restaurantarbeideren kommer opprinnelig fra Tyrkia, og har jobbet 12 år i restauranter både på Island og i Norge. Han forteller at han ikke fikk en eneste lønnsslipp i den forrige jobben før han han begynte å etterlyse det.

– 25.000 sto det på den. Ingenting annet, ingen tillegg, ingen overtid, ingen helg, sier Sik.

Knut Skåle lytter til historien hans, uten å bli det minste overraska. Som organisasjonsarbeider i Fellesforbundets avdeling i Namdal har han det siste året fått god kontakt inn i miljøet rundt restauranter som er drevet av innvandrere.

– Vi gir hjelp til å få tilbake jobben etter usaklige oppsigelser, hjelp med lønnskrav, og arbeidstid. Problemet er nok verst der det er utenlandske drivere. Der er det et slags regime, der de har sine egne lover og regler, og bryr seg lite om det som gjelder i norsk arbeidsliv, sier organisasjonsarbeideren.

NRK har snakka med Sik sin arbeidsgiver. Han hevder å ha fulgt regelverket.

Lønnsslipp

Denne lønnsslippen er fra en restaurant i Trøndelag. En slik lønnsslipp som ikke viser timene som er jobbet vil nå være ulovlig. Det skal vises hvilken timesats man har – for å unngå sosial dumping. Dette handler om allmenngjøring av lønn i bransjen, lovfestet gjennom fellesavtalen per 01.01.2018.

Foto: Privat

Truet til å holde kjeft

Fellesforbundet, som er tilknyttet LO, forteller om flere ansatte som opplever akkurat det samme som Diyar. Alt for lange arbeidsdager alt for mange dager i strekk, og til luselønn. Folk trues til å holde kjeft, penger undras beskatning og gammel mat selges til kundene.

NRK har fått ut tips fra flere i Trøndelag som har liknende opplevelser:

  • Flere har blitt oppsagt på dagen.
  • Én forteller om ei bruttolønn på 21.000 kroner for 240 arbeidstimer i måneden, at flere av innehaverens familie får lønn uten å være på jobb og at ansatte mister jobben når de kritiserer.
  • NRK har fått dokumentasjon på at flere har jobbet uten verken overtidstillegg eller andre tillegg. Fridagene legges til ukedager, slik at de ansatte må jobbe hver helg.

– Vi får stadig henvendelser fra utenlandske arbeidstakere som ønsker hjelp, men de er samtidig redde for å stille krav. Vi forsøker å hjelpe så godt vi kan, men innrømmer at språk er en stor utfordring, forteller Skåle i Fellesforbundet.

Diyar Ragnar Sik og Knut Skåle

Diyar Ragnar Sik er en av flere som har fått hjelp av Knut Skåle og Fellesforbundet for å få ryddige arbeidsforhold.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Hevder de gjør så godt de kan

NRK har både ringt og oppsøkt en rekke restauranter og gatekjøkken med utenlandske eiere i Trøndelag. Noen av de ansatte er glade for at vi kommer innom, men tør ikke uttale seg om lønn og arbeidsvilkår. På et av stedene treffer vi daglig leder eller eier. Han hevder de følger norsk lov og betaler mer enn minimumslønna på 157 kroner timen.

– Hos meg har de ansatte 163 kroner timen og to fridager i uken. Men konkurransen er tøff, og jeg har derfor vært nødt til å si opp flere ansatte den siste tiden, sier driveren.

NRK har også vært i kontakt med totalt seks restauranter som våre tipsere hevder bryter norske lover og regler. Samtlige avviser påstanden, og hevder at de gjør så godt de kan. Fellesforbundet har meldt videre til både Arbeidstilsynet og Skatteetaten om sakene som de har kommet over i region Namdal.

Avdekket sosial dumping flere ganger

I starten av februar ble syv spisesteder stengt på dagen i Bergen, nettopp på grunn av slike forhold som NRK sine kilder hevder at florerer i denne bransjen. Ifølge Bergens Tidende er det snakk om alt fra ulovlig kjøtt til ulovlig arbeidskraft og svart omsetning.

Skatt Midt-Norge har flere kontroller rettet mot restaurantbransjen, både alene og sammen med andre etater. Skatteetaten er med i prosjektet A-krimsenter Trondheim, som er et samarbeid mellom politiet, Arbeidstilsynet, NAV Kontroll, Tollvesenet og Trondheim kemnerkontor.

– Generelt sett kan vi si at det er en del feil og mangler i denne bransjen. Noen ganger skyldes det mangel på kunnskap, mens andre ganger er det bevisst unndragelse av skatter og avgifter. Det er de som bevisst begår lovbrudd vi ønsker å ta, sier Secilie Kui, prosjektleder for a-krimprosjektet i Skatt Midt-Norge.

De har flere ganger avdekket sosial dumping, og har også sett tilfeller der de ansatte jobber flere timer enn hva de får betalt for.

– Vi opplever flere ganger at de ansatte ikke vil snakke med oss, muligens fordi de er redde for å miste jobben sin. Det gjør det utfordrende for oss med tanke på bevisførsel, fortsetter Kui.

Secilie Kui

Secilie Kui, leder for a-krimprosjektet i Skatt Midt-Norge. Hun oppfordrer restaurantkundene til å bruke kort når de betaler og be om kvittering. Det garanterer ikke hvit handel, men det øker sannsynligheten for det.

Foto: Skatt Midt-Norge

Utfordringer med språket

Mattilsynet region Midt har hyppig kontakt med både norske og utenlandske aktører.

– Vi har ikke noe belegg for å si at mattryggheten er dårligere på restauranter drevet av utenlandske aktører, men kommunikasjon og veiledning er litt mer utfordrende på grunn av språkutfordringer. Det er også hyppigere eierskifter blant utenlandske aktører, noe som skaper utfordringer, fordi du må begynne veiledningsprosessen på nytt, sier Andreas Otlo i Mattilsynet.

smilehull

Smilefjessymbolene som deles ut har tre varianter: smilefjes, strekmunn og sur munn.

Foto: illustrasjon / NRK

Han mener smilefjes-ordningen har bedret forholdene i restaurantbransjen.

– Det vi ser er at smilefjes-ordningen har hjulpet i riktig retning for alle, for kommunikasjonen rundt smilefjes-ordningen er lettere forståelig, sier Otlo.

Aldri hatt en bedre sjef

Kokk Diyar Ragnar Sik

– Aldri hatt det bedre på arbeid, mener Diyar Ragnar Vik etter å ha fått jobb ved Tinos hotell og restaurant i Namsos.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Diyar Ragnar Sikhar nå fått jobb i en restaurant som følger norsk lov, Tinos i Namsos. Der opplever han at både vaktplaner, timelister, overtidsbetaling og normal arbeidstid stemmer. Han er derfor svært fornøyd med den nye arbeidsgiveren.

– Den beste sjefen jeg noen gang har hatt. Den forrige sjefen min dro til Thailand, Filipinene, Tyrkia og Bulgaria mange ganger i året. Har du det slik som ansatt så bør alarmklokkene ringe, sier Diar.

– Er du underbetalt, pass på dine rettigheter!

Minstelønn på 157 kroner i timen

Etter at Fellesforbundet har kjørt flere saker har lønnsnivået steget noe, men nivået er fortsatt langt unna det som fra 1. januar er lovbestemt som minstelønn innen hotell og restaurant.

– Det som har skjedd er jo at Fellesforbundet og flere i lang tid har dokumentert sosial dumping og dårlige arbeidsvilkår i bransjen. Nå er det slik at om du er over 20 år og jobber i hotell- og restaurantbransjen så skal du ha minst 157 kroner i timen. Dit har vi dessverre ikke kommet, men vi håper folk nå blir klar over disse rettighetene, sier Knut Skåle.