Over 56 millioner liter energidrikk solgt så langt i år – idrettsledere er bekymret

Energidrikk ble lovlig i Norge i 2009, og vår tørst etter det koffeinholdige produktet er langt fra slukket ennå. Utvalget blir større og større, og barn og ungdom lar seg villig friste.

Dette gjelder også blant de som driver med idrett, som i bygda Fåberg i Lillehammer kommune. Men nå tar den lokale fotballklubben affære.

– Det kan være en misoppfattelse om at energidrikk har en effekt på treningen. Jeg er ingen ekspert, men jeg tviler sterkt, sier styreleder i Faaberg fotball Ole Petter Østerbø.

For å få mer kunnskap, har klubben derfor invitert en barnelege og en ernæringsfysiolog til å snakke med spillere og foresatte om bruk og virkning av energidrikker.

Brukes også under kamp og cup

Det siste året før pandemien drakk nordmenn 41 millioner liter energidrikk, men bare hittil i år er det solgt 56 millioner liter.

Fotballeder Østerbø sier de har merket at det drikkes mer energidrikker både før og under trening, samt i forbindelse med kamper og cuper.

– Etter hva jeg har fått med meg, kan overdrevet bruk være en utfordring. Særlig for de yngste, men også for de eldste i ungdomsgruppa vår.

Denne måneden inviterer Faaberg IL altså til det de kaller en lærerik og viktig klubbkveld. Forskerne som kommer har sett på sammenhenger mellom energidrikker og søvn, bruksvaner, erfaringer med og holdninger til energidrikk.

– Informasjon om dette er viktig for oss alle, skriver klubben i sin invitasjon.

Det var Gudbrandsdølen Dagningen som først omtalte saken.

Lett å havne over grenseverdien

Energidrikker inneholder vanligvis koffein, taurin, guarana, vitaminer og sukker eller søtningsstoffer. Koffein har en oppkvikkende effekt og gjør at vi føler oss mindre trøtte.

– Barn har ikke utviklet en toleranse for koffein, slik voksne har. Det skal derfor mindre mengder til før de får symptomer som irritabilitet og rastløshet, sier Erik Arnesen, doktorgradsstipendiat i ernæring ved Universitetet i Oslo.

Han forklarer at vi ikke vet helt sikkert hvordan stimulerende stoffer som koffein, taurin og guarana virker sammen.

– Men de gir andre effekter enn å bare drikke kaffe.

Grenseverdien for hva som er trygt for barn er 2,5 milligram koffein per kilo kroppsvekt per dag. Dette er den laveste dosen man vet kan gi for eksempel angst hos barn, forteller Arnesen.

– En tiåring på 35 kilo skal da ha maksimalt 80-85 milligram per dag. Den minste boksen med energidrikk i butikken inneholder 80 milligram. Men vi får jo i oss koffein via andre kilder også. For eksempel inneholder en halvliter Pepsi Max 60 milligram koffein.

Ernæringseksperten sier det er et problem at vi vet lite om koffeinets effekt på barn og unge. Mesteparten av forskningen som gjøres gjelder voksne. Men også hos voksne kan man se blant annet hjerterytmeforstyrrelser, avhengighet og abstinenser

– Barn er mer sensitive for koffein, så vær forsiktig.

Vet ikke alderen på de som kjøper

Direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen Erlend Vagnild Fuglum sier de ikke markedsfører energidrikker der målgruppa hovedsakelig er under 16 år.

– Men vi har dessverre ikke gode data som viser forbruket fordelt på aldersgrupper, noe som er synd.

Vitenskapelig sett er det ingen grunn til å behandle koffeinet i energidrikk annerledes enn andre drikkevarer, mener direktøren. Ifølge norske myndigheter er kaffe den viktigste kilden til koffein for voksne, for ungdom er det te, mens for barn er det kakao og sjokoladedrikker.

– En aldersgrense på energidrikker vil derfor være lite målrettet. Men vi er tydelige på at små kropper påvirkes sterkere av koffein.

Fuglum sier deres hovedansvar er merking og markedsføring av produktene.

– Boksene er tydelig merket med at produktet ikke er ment for barn og det oppfordres til ansvarlig forbruk.

– Men har dere inntrykk av at ungdom leser disse advarslene?

– Det er vanskelig å vite sikkert. Men vi prøver å merke veldig tydelig.