NTNU-forsker med på stort gjennombrudd: Vet hvorfor dykkersyke oppstår

Forskere har lett etter svaret i mer enn hundre år. Nå får den spesielle oppdagelsen stor internasjonal oppmerksomhet.

Dykker på Malta som ser på gamle skipsvrak.

MALTA: Skipsvrakene som ligger utenfor øya i Middelhavet trekker hvert år til seg nysgjerrige dykkere fra hele verden. Det var hit de norske forskerne dro for å studere dykkersyke.

Foto: Wojciech-P / Getty Images/iStockphoto

Hvert eneste år strømmer hobbydykkere fra hele verden til Malta. Øya, som ligger midt i Middelhavet, er omgitt av skipsvrak. Og disse vrakene har blitt en dykkers drøm.

Men flere av skipene ligger på over 100 meters dybde, og frister eventyrlystne dykkere til å ta vågale sjanser. Av og til går noen vel dypt, og blir værende der nede litt for lenge.

Konsekvensene kan være dødelige.

Dykkersyke har vært en kjent tilstand i mange år, men fagfolk har slitt med å finne ut hvorfor kroppen reagerer som den gjør.

Men nå har gjennombruddet kommet – og i spissen står blant annet en norsk forsker fra NTNU.

– Det er fantastisk godt. Man har ventet på en løsning veldig lenge, og nå er vi ett skritt nærmere, sier seniorforsker Ingrid Eftedal til NRK.

En vanskelig prosess

Man har lenge visst at dykkersyke, også kalt trykkfallssyke, oppstår når man stiger for raskt mot overflaten. Da dannes det gassbobler i blod og vev.

Når dykkeren går ned øker trykket i takt med dybden.
Flaskesett til dykking
Når man dykker, puster man inn en gassblanding. Denne består som oftest av nitrogen og oksygen.
Gassen kommer ut i blodet gjennom lungene.
Ved rask oppstigning kan gassbobler sette seg fast i blodårer, ledd og vev. De kan hindre gjennomstrømming av blod.
Dette kan gi en reaksjon i immunforsvaret som fører til betennelse.

Litt av problemet er at disse boblene også oppstår hos friske dykkere, noe som har gjort prosessen vanskelig å forstå.

– Vi har visst at det er en sammenheng, men vi har aldri klart å forstå den, sier Eftedal.

Men nå, etter ti år med undersøkelser, har forskeren og hennes kolleger funnet svar – i et immunforsvar som går amok.

Hvite blodceller har en avgjørende rolle

Ved å kartlegge immunsystemet hos dykkere, har forskerne kunnet analysere aktiviteten til de hvite blodcellene. Ut fra denne aktiviteten har de igjen laget et mønster som viser hvordan en betennelsesreaksjonen ser ut i syke dykkere.

Dykkersyken kan rett og slett forklares med at immunforsvaret går amok, og man får en betennelsestilstand i kroppen.

– Det skjer noe som kan minne om autoimmune sykdommer. Immunforsvaret overreagerer på en belastning kroppen ikke er vant til, sier Eftedal.

Nå håper hun det etterlengtede funnet kan føre til enklere diagnostisering og bedre behandling.

Ingrid Eftedal samler data via Bluetooth utenfor et trykkammer.

SAMLER DATA: Her er Eftedal utenfor et trykkammer og samler inn data via Bluetooth. Et trykkammer brukes blant annet av dykkere for dekompresjon.

Foto: Stian Wekre

Håper å utvikle en ny blodprøve

Dykkersyke kan ha alvorlige konsekvenser.

Noen blir lam for livet, andre får hudutslett og vonde ledd. Tilstanden kan være dødelig, er veldig sammensatt og har mange ulike symptomer.

Men det er ikke alltid enkelt å vite om en syk dykker har trykkfallssyke eller ikke, forklarer forskeren.

Derfor har det vært viktig å finne svar.

– Når vi vet mer nøyaktig hva som skjer, kan vi kanskje gå tidligere inn for å hjelpe. Det er ofte en ganske kaotisk og dramatisk situasjon.

– En god start

Funnet kan gjøre det mulig å utvikle en blodprøve som kan diagnostisere sykdommen.

Dette er gode nyheter for flere. Erik Sveberg Dietrichs er lege og forsker ved UiT, og sier funnet er et godt utgangspunkt.

– Studier som dette er viktig for å kunne utvikle nye og bedre legemidler.

Han får støtte av Guro Vaagbø, som er seksjonsoverlege for hyperbarmedisin ved Haukeland universitetssykehus. Hun mener det er flott at man har en studie som er utført på mennesker.

– Dette er en god start. Forskergruppen har funnet effekter på immunsystemet av så vel dykking, som trykkfallssyke og hyperbar oksygenbehandling. Dette er i tråd med hva man kunne forvente, og det er et godt utgangspunkt for videre forskning, sier hun til NRK.

Dykkere på Malta.

RISIKABEL HOBBY: Hvert blir mellom 50 og 100 dykkere på Malta skadet. Noen få dør, men de fleste klarer seg. Det er også her man finner noen av de fremste ekspertene på dykkermedisin, som også har bidratt til den nye oppdagelsen.

Foto: Rob Atherton / Getty Images/iStockphoto

Stor oppmerksomhet

Det er sjelden at dykkermedisin får særlig stor oppmerksomhet rundt om i verden, da det er et lite felt.

Men denne gangen har alt vært annerledes. Etter at Eftedal og hennes kolleger løste en ny del av mysteriet, har nyheten spredt seg som ild i tørt gress.

– Vi ser at funnet er snappet opp fra ulike nyhetsbyrå, og dette er vi ikke vant til. Men det er mange som har ventet på en løsning veldig lenge, sier hun.

Studien er publisert i tidsskriftet Frontiers in Physiology.