Det har vært et lite mysterium dette. Forskere har i alle fall lenge lurt på hvordan hakkespetter gjentatte ganger kan slenge hodet mot trestammer uten å skade hjernen.
Den mest kjente teorien har gått ut på at hodeskallene har fungert som støtdempende hjelmer.
Men nå tilbakeviser en ny studie dette.
Forskere mener de små hodene heller fungerer som stive hammere, og at en støtdempende effekt ville ha hindret fuglens evne til å hakke.
Ved hjelp av videoanalyser mener de også å ha funnet svaret på hvorfor de små hjernene ikke havarerer i de kraftige støtene.
Den nye studien er publisert i tidsskriftet Current Biology.
En kraftig hjernerystelse
Når nebbet til en hakkespett treffer trestammen, blir fuglenes kranier utsatt for en kraft på det som tilsvarer godt over 1000 ganger tyngdekraften.
Om dette hadde skjedd oss, ville vi i beste fall endt opp med en kraftig hjernerystelse.
I løpet av ett sekund kan noen av spettene hakke hele 20 ganger. Det er derfor lett å forestille seg at dette får konsekvenser.
Men nei, mener forskerne.
Selv om hodet ikke fungerer som en støtdemper, får ikke hakkingen store følger.
Hjernene er nemlig så små at de tåler det.
– Har knust en myte
Forskerne i den nye studien har analysert videoer i høy hastighet. Her har de studert tre ulike spettearter.
De brukte deretter dataene til å bygge biomekaniske modeller. Ved hjelp av disse kom forskerne fram til at en støtdempende effekt ville være ufordelaktig for fuglene.
Sam Van Wassenbergh har ledet studien. Han mener de nye resultatene er med på å tilbakevise gamle «myter».
– Når jeg har vært i dyrehager og filmet spetter, har jeg ofte hørt at folk forklarer hverandre at spetter ikke får hodepine fordi de har støtdempere inne i hodet sitt. Dette har også blitt omtalt i bøker og av media, sier forskeren.
– Denne myten er nå knust av våre funn, fortsetter Van Wassenbergh.
– Kvalifiserte gjetninger
Sverre Lundemo jobber i WWF Verdens naturfond, og er ekspert på hakkespetter. Han mener det er spennende at en studie utfordrer eksisterende kunnskap.
– Det finnes en del antagelser rundt hvordan hakkespettene er tilpassa nettopp dette, som virker å hittil ha vært kvalifiserte gjetninger, men som ikke har blitt undersøkt i praksis, sier han til NRK.
Likevel mener han den nye forskningen ikke kommer med mange nye svar.
– Studien tar oss riktignok ikke så mye nærmere hvorfor hakkespettene tåler denne krafta – selv om de mener at dette motbeviser hypotesen om at deler av krafta fra hakkinga absorberes for hvert hakk.
Lundemo synes derimot det er bra at temaet forskes på.
– Man vet jo blant annet at det blir sett til hakkespetter for å utvikle hjelmer og andre materialer som trenger å håndtere kraft. Naturen har utviklet innovative løsninger på en rekke problemer over titusener, hundretusener eller millioner av år, og dette har inspirert et stort antall fagfelt på ulike måter.
Så sånn sett gir det også mening å se på hvordan hakkespetten tåler å treffe underlaget med stor kraft, forklarer eksperten.
Lett å kjenne igjen
Uansett hvor du er i verden, er det lett å kjenne igjen en hakkespett. De har en rekke felles kjennetegn:
Korte, kraftige føtter som gjør dem i stand til i holde seg fast og klatre opp langs trestammer. Stive halefjær, som støtter fuglen under klatring. Og spisse, kraftige nebb til å hakke med.
De tre artene som ble observert i studien var flaggspett, svartspett og den nordamerikanske hvitbrynsvartspetten.
Sam Van Wassenbergh sier funnene i studien, sett fra et evolusjonært synspunkt, kan forklare hvorfor det ikke finnes hakkespetter med mye større hode- og nakkemuskler.
– En større hakkespett hadde kunnet hakke hardere, og da kunne kanskje en hjernerystelse ha inntruffet. Det hadde nok ført til problemer, forklarer forskeren.
Videre vil Van Wassenbergh og hans kolleger finne ut hvilken betydning nebbet og dets form har for hakkingen.