Hopp til innhold

Denne fuglen koster energiselskapene millioner

Svartspetten skaper hodebry. Nå går flere kreativt til verks for å få bukt med hakkingen.

Svartspett på en trestamme.

Svartspetten liker seg i kraftlinjestolper.

Foto: Ulf Myrvold / NRK

Den kraftige fuglen er på størrelse med ei kråke.

Når den hakker seg inn i kraftlinjestolpene, kan det føre til strømbrudd.

Svartspett ved Tømmerholtdammen i Estenstadmarka

Svartspetten blir nesten en halv meter lang.

Foto: Eli Vangen

I Setesdal har svartspetten kommet seg flere centimeter inn i de nye stolpene mellom Evje og Bygland.

Skadene har kostet Agder Energi to millioner kroner.

Svartspetten er den største i hakkespett-familien, og kan raskt hakke ut et hull.

De nye stolpene i Setesdal er attraktive for denne fuglearten. Det er særlig om høsten at fuglen går løs på stolper og bygg.

Svartspettene ødelegger mastene 2

LAGER REIR: Svartspett hakker seg flere centimeter inn i de nye stolpene.

Foto: Agder Energi

– Det er ganske utrolig å se på, sier prosjektingeniør Kim-Rune Kastet i Agder Energi.

For å unngå flere skader i fremtiden, har selskapet kledd de nye stolpene med netting.

Det var avisen Setesdølen som først omtalte saken.

agder energi setesdal

PROBLEMER: Hakkespett ødelegger kraftlinjestolper for millioner. Arnt Olav Furholt i Omexom kler stolpene med netting.

Foto: Leif Dalen / NRK

Bytter ut tre med plast og glassfiber

Fuglen er plagsom for kraftselskaper flere steder i landet.

I Trøndelag har Tensio ved flere anledninger gått bort fra å bruke trestolper. De har testet ut nye stolper av kompositt, blant annet for å unngå skader fra hakkespett.

Det gjorde de etter å ha fått konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Også på Østlandet er hakkespettene en kjent utfordring for kraftselskapene.

I 2010 måtte Eidsiva Energi i Hedmark bytte ut 20 stolper som følge av skader fra hakkespett.

hakkespett netting mast

Agder Energi kler stolpene med netting for å unngå skader fra hakkespett.

Foto: Leif Dalen / NRK

– Vi har fortsatt en del utfordringer med hakespett. Nå gjør vi en del tiltak, som for eksempel å kle stolpene med netting, sier Thomas Sire i Eidsiva Energi.

Selskapet estimerer at skadene utgjør millionbeløp.

Svartspetter ødelegger master i Setesdalen

SKADER: Agder Energi har montert netting på de nye stolpene for å unngå flere skader fra fuglene.

Foto: Agder Energi

Stolpene kan knekke

Hakkespett som skader kraftlinjestolper er et velkjent problem, ifølge NVE.

Det er tre årsaker til at fuglene hakker i stolpene.

– De gjør det enten for å hevde territorium, lage reir eller lete etter insekt.

Det sier Morten Ree i Norsk Ornitologisk Forening.

Verst er det når svartspetten hakker ut reirhull. Det krever stor plass, og stolpen blir uthulet.

Svartspett med familie ved Tømmerholtdammen i Estenstadmarka
Foto: Eli Vangen

– Skulle det komme kraftig vind i tillegg, kan stolpen knekke sammen, og det blir strømbrudd, sier Ree.

Han roser det forebyggende arbeidet fra Agder Energi, som nå setter opp netting på stolpene. Tidligere har selskaper søkt om fellingstillatelse for å bli kvitt fuglene.

– Dette er et mye bedre tiltak, sier Ree.

Han er imidlertid kritisk til å ha netting rundt stolpene mellom mars og juli.

– Det er i hekkeperioden og man kan komme i skade for å stenge inne de voksne fuglene og fugleunger. Gamle svartspetthull blir også ofte brukt av andre arter som hekkeplass.

Ornitologen mener også det er viktig å la gamle kraftstolper stå igjen, slik at spettene kan bruke disse fremfor de nye.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Hvem er NRKs nye ekspert? 00:45
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 23 1,14 kr
Dyrest kl. 07 1,48 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 5,7 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,7 kr En vask
  • Varmeovn 1,4 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Feb 2023 – feb 2024
    + 6,3 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 5,5 %