Det er tall fra WHO-rapporten Global Burden of Disease som viser den dystre migrenestatistikken. Forsker Lars Jacob Stovner som er leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine ved St. Olavs hospital og NTNU i Trondheim, er en av forskerne som skal få inn helt nye, unike verdenstall.
Saken ble først omtalt i Gemini.
Skreddersyr spørreskjemaer for verdensmarkedet
Sammen med den britiske forskeren dr. Timothy J. Steiner ved Imperial College i London, som nå har et professorat ved NTNU, skal Stovner utvikle en standardisert fremgangsmåte leger verden over skal bruke i sin kartlegging.
Lars Jacob Stovner ønsker økt fokus på hodepine.
Foto: Rune Karlsen / NRK– Det er foretatt mange studier verden over, men det er vanskelig å få ut eksakte resultater. Standardiserer vi spørreskjemaene vil vi få bedre svar, sier Stovner til NRK.
For i dag er det vanskelig å se tendenser og retninger i forskningsmaterialet fordi innsamlingsmetodene og måten spørsmålene er stillet på varierer i stor grad.
De fleste som jobber med ulike sykdommer prøver å bedre sine metoder for å få bedre svar.
– Vi har laget en metodikk som vi har publisert gjennom samarbeid med folk i mange land og verdensdeler, forklarer Stovner.
Et folkehelseproblem
Det finnes nesten 200 forskjellige former for hodepine, men det er rundt 4 typer som virker inn på folkehelsa. Migrene, spenningshodepine, hodepine som følge av medikamentoverforbruk og klasehodepine.
– Klasehodepinen er veldig intens og sitter ofte bak øyet. Den varer ofte bare i en time, men den er så intens at den gjør folk desperate. Denne formen for hodepine kalles også selvmordshodepine, sier Stovner.
– Kan man knekke hodepinekoden?
– Jeg mener mennesker alltid vil ha hodepine, men vi kan sørge for at det blir minst mulig av det. I dag er det ikke alle som får tilbud om hjelp rundt om i verden, sier Stovner.
Les også: Botox kan kurere selvmordshodepine
– Hvor stort problem er dette på verdensbasis?
– Tar du de sykdommene som fører til mest invaliditet så er hopdepine den syvende mest invalidiserende, sier Stovner.
Store forskjeller
I Norge og andre vestlige land har man stor respekt for hodepine, men i flere U-land er det lite fokus på hodepine, og sykdommen er også lite godtatt.
– Ingen snakker om hodepine, men når du begynner å gjøre undersøkelser er det masse av det likevel, sier Stovner.
Hans ønske med de nye standardiserte forskningsmetodene er at det skal settes mer fokus på hodepine.
– Målet er å bidra til en global sykdomsanalyse som igjen er bestemmende for hvilke sykdommer alle verdens land setter på sine prioriteringslister, sier Stovner.
