– For mange av oss har det vært et stort rop fra den samiske befolkning som vi var nødt til å lytte til. De har vært fraværende med sitt kunstneriske uttrykk, så det har gått altfor lang tid.
Ordene kommer fra biskop Tor Singsaas. Han står og studerer Nidarosdomens nyeste kunst, nemlig et samisk alter. Det er laget av den svenske kunstneren Folke Fjällstrøm fra Sverige.
– Mandag inntar den samiske befolkningen nasjonalhelligdommen og gjør den til sin katedral, sier Singaas.
- Les også:
Anstrengt forhold
Den samiske befolkningen og kirken har hatt et anstrengt forhold. Da fornorskingen av samene skjedde på 1700-tallet var Den norske kirke i front med å undertrykke det samiske folk.
Fornorsking av samene var et resultatet av kulturpresset og den aktive norske assimileringspolitikken som det samiske folk, den samiske kulturen og levesettet deres ble utsatt for fra kirken.
– Det er kirken som gjennom sin fornorskingspolitikk har vært med på å holde det samiske nede. Både med språk, kultur og næringsveier. Derfor er det som nå skjer, en stor oppreising, sier Singsaas.
- Les også:
Samisk kunstner turte ikke avsløre egen identitet
Faktisk er det samisk kunst i Nidarosdomen allerede i dag.
En kunstner som var med å utsmykke katedralen med glasskunst var samisk. Likevel valgte han å holde det skjult for kirken.
– Det har vært et sterkt tegn på at gud ville at det undertrykte folket skulle komme inn i katedralen, sier Singsaas.
– Kirken har tatt et oppgjør med seg selv
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Helga Pedersen, mener det er flott at kirken nå skaper rom for samisk kunst.
– Det syns jeg er kjempefint. Selv om kirken har hatt en rolle i fornorskingspolitikken, er det samtidig sånn at kirken står sterkt i den samiske befolkningen.
Selv om kirken var med på å undertrykke samene, mener hun de har tatt ansvar for sine feil.
– Jeg opplever at kirken har tatt et oppgjør med seg selv. I dag mener jeg de viser stor respekt for samisk kultur og skaper rom for det mangfoldet vi må ha i dag, sier Pedersen.