Hennes historie kan endre loven

Margareth Rose Weie kom først til stedet etter en alvorlig trafikkulykke i Verdal i 2011. En kvinne døde i hendene hennes, men hun fikk i ettertid aldri tilbud noe hjelp fra helsevesenet. Weie har siden slitt med posttraumatisk stressyndrom, og strever enda med ettervirkninger.

– Bittert å tenke på

– Jeg føler jeg gjorde noe stort og viktig den dagen, men har vært nødt til å forsake mye i mitt eget liv. Det er bittert å tenke på at traumene i ettertid kunne vært mindre, om oppfølging og rutiner hadde vært bedre, sier Margareth Rose Weie til NRK.

Nødetatene har også innrømmet at det ikke finnes noen rutiner for hva man gjør med førstehjelperne etter slike hendelser.

• LES OGSÅ: - Alle trenger hjelp etter slike ulykker

Nå ønsker Kristelig Folkeparti en forandring av loven etter å ha hørt Weies historie.

– Dette vil vi ta opp i Stortinget. For vi kan ikke ha det sånn at folk ikke tør å hjelpe til ved ulykker, eller at folk utvikler posttraumatisk stressyndrom etter å ha hjulpet andre, sier helsepolitisk talskvinne i partiet, Olaug Bollestad, til NRK.

I dag er det sånn at de som får problemer etter slike hendelser selv må oppsøke helsevesenet for å få hjelp. I framtida kan dette bli endret.

– Må forebygge

– Vi tenker ofte debrifing hos dem som jobber i helsevesenet, politiet eller brannvesenet. Men vi må også tenke på de andre som har bidratt, og som får det tøft i ettertid. Derfor må vi forebygge reaksjoner som kan komme etter traumatiske opplevelser, mener Bollestad.

Også politiet støtter tanken om at førstehjelpere skal få bedre oppfølging enn i dag.

– Det ideelle hadde jo vært at alle hadde fått hjelp etter behov. Sånn er det vel neppe i dag, og sånn blir det kanskje ikke. Vi i politiet kan ikke bidra med mer enn vi gjør i dag, med mindre lovgiverne definerer det som politiets ansvar, sier politiinspektør i Nord-Trøndelag, Jan Birger Jacobsen.

Helseminister Bent Høie (H) ønsker ikke å stille til intervju om denne saken.

• LES OGSÅ: De ukjente trafikkofrene