– Jeg gikk meg rett på dem, forteller Gunnhild Mariann Riiber.
Torsdag var hun på tur på Sør-Dyrøya.
– Jeg lurte først på om de levde, men etter hvert skjønte jeg at det var to oterunger som sov, sier Riiber.
– Kikket på meg
Det var helt tilfeldig at Riiber oppdaget de sovende oterungene.
Oterne er ikke lette å få øye på når de ligger i gresset.
Foto: Gunnhild Mariann Riiber / Privat– Det som fanget blikket mitt var at det var så mye gress der, det passet liksom ikke inn, forteller Riiber.
Hun gikk forsiktig nærmere for å se litt bedre.
– Jeg sto der ganske lenge, men jeg prøvde å ikke forstyrre.
Men oterungene brydde seg lite om at Riiber sto å kikket på dem.
– Den ene kikket rett på meg, men la seg bare ned igjen, sier Riiber.
– De så ganske trøtte, mette og fornøyde ut, legger hun til.
Ikke et uvanlig syn
Det er ikke uvanlig å se otere på og rund Sør-Dyrøya. Riiber padler mye i dette området og ser ofte otere, men aldri så nært.
– Jeg har jo lyst til å dra tilbake å se om de fortsatt er der, men jeg tror det er best å la de være i fred, sier Riiber.
Hun anslår at oterne var rund 25 cm lange.
– Mannen min fortalte at han hadde sett noe som svømte i land i nærheten. Han trodde da det var en mink, men det var nok mammaen til oterne, sier Riiber.
