Frykter nedleggelse: – De sparer aldri inn på ting som redder liv

– De sparer aldri inn på leger og slike ting som redder liv, det er veldig målbart. De sparer alltid inn på det som gjør at vi kan leve livet etterpå. Sånn som sosionomer, logopeder og ergoterapeuter. Alt det der blir kuttet ned på.

Det sier Roger Dragsten Moe, leder i LHL Hjerneslag Ung Trøndelag.

Han er veldig bekymret for at NTNU til høsten ikke vil ta inn studenter på masterstudiet i Logopedi. Universitetet mener det vil bli vanskelig å drifte studiet, om egenbetalingen fra studentene blir satt ned fra 49 til 25 prosent.

Endringen i egenbetalingsforskriften, som skulle vært innført 1 januar, ligger fortsatt til vurdering hos Kunnskapsdepartementet.

– Utgangspunktet vårt er at mennesket er et sosialt vesen. For å få til å være et sosialt vesen, må du ha muligheten til å kommunisere. Men når man ikke kan snakke og gjøre seg forstått, så havner man i et utenforskap på veldig mange områder.

Dragsten Moe er klar på at logopediutdanningen heller burde bli styrket. Han mener det allerede er mangel på logopeder og at dette vil gjøre problemet enda større.

Marginal Økonomi

Lars August Fodstad ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, er bekymret for utviklingen. Fodstad forteller at studiet har dårlig økonomi, selv om studentene betaler halvparten selv.

– Fordi det er et komplekst studium, så er det også ressurskrevende. Det har en lav finansieringsgrad fra det offentlige i forhold til hva det krever å drive et slikt studium.

Instituttet har satt ned en arbeidsgruppe som blir ledet av programleder for studiet Rein Ove Sikveland. Gruppen har gjennomgått hele studiet for å se på hvilke grep som kan gjøres for og ikke tape altfor mye penger samtidig som man opprettholder kvaliteten på studiet.

– Nå er NTNU nummer to i rekken, som risikerer å få dette studiet nedlagt. For noen år siden, var det Universitetet i Tromsø som sto i samme situasjon og måtte jobbe hardt for å ikke bli nedlagt. Man lurer på hvem som blir neste i rekken. Det er fem logopediutdanninger i Norge, vi driver og jobber alt vi kan med å få dette studiet til å holde seg på fote.

Sikveland sier situasjonen per nå ikke er holdbar og tar fokus vekk fra faglig jobbing med kvalitet på studiet.

Politisk bestemt endring

Endringen i egenbetalingsforskriften ble vedtatt av regjeringen til Erna Solberg i 2017. Signalene fra dagens regjeringen er at vedtaket er satt på vent.

– I dag har vi mulighet til å ta inntil 49 prosent egenbetaling. Signalene nå er at den prosentsatsen vil bli langt lavere. Det gjør at vi får en betydelig redusert inntekt fra studentene.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel opplyser i en e-post til NRK at endringen vil bli innført fra 1. januar 2024.

– Jeg mener det er viktig at institusjonene er godt rustet til å møte arbeidslivets behov for kompetanse. De endringene vi nå gjør skal legge til rette for at universiteter og høyskoler kan øke sine tilbud av utdanning som er særlig tilpasset for folk i arbeid. Den viktigste oppmykningen vi gjør, er at universitetene og høyskolene vil kunne gjenbruke innhold fra ordinære gratisstudier når de utvikler og tilbyr betalingsstudier for arbeidslivet. Det skal fortsatt være institusjonene selv som bestemmer hvor høy egenbetalingen skal være. Det betyr at kostnadene til et betalingstilbud skal dekkes helt eller delvis av egenbetaling, innenfor rammene av EØS-regelverket om offentlig støtte.

– Feil retning

Det er ikke bare NTNU og LHL som reagerer på den mulige nedleggelsen. Også tidligere studenter som nå jobber som logopeder, er bekymret for utviklingen.

– Det første som slo meg, er at dette er et skritt i helt feil retning.

Det sier Eva Gullvåg Wermuth. Hun jobber i dag som logoped og er bekymra over utviklinga i bransjen.

– Jeg kunne ikke tatt et fulltidsstudium, og hadde ikke vært logoped i dag om det ikke var for at dette deltidsstudiet fantes, sier hun.

Gullvåg mener det er en veldig stor fordel med å opprettholde dette som et deltidsstudium. Hun ser en veldig stor nytte av at man har mulighet til å ha en jobb ved siden av, for og så bygge på allerede eksisterende kompetanse.

– I mitt kull var det både spesialpedagoger, lærere og sykepleiere. Vi kom ifra mange forskjellige yrker, så bygger vi på med den kompetansen som logopedyrket er. Jeg tenker at det at dette er erfaringsbasert studie som er utrolig viktig for logopedyrket.

Hun forteller om et enormt behov for flere logopeder. Spesielt i mindre kommuner og distriktene.

– I distriktene i dag finnes det folk som ikke får hjelp i det hele tatt, eller de får hjelp så seint at mulighetene for å bygge opp språket igjen har lukket seg. Da er mulighetene mye mindre for å få tilbake et velfungerende språk.

– Jeg tror at alle mennesker i løpet av livet enten vil få behov selv eller ha noen i nærmeste krets som trenger logopedtjenester. Det er ofte man ikke ser verdien av et yrke før man selv kommer opp i det.