Bare online-kjæresten kjente hele historien til Fridtjof (24)

Det er sent på kvelden og Fridtjof Birketvedt sitter i mørket på rommet sitt. Han prater på FaceTime med kjæresten i Istanbul.

Fridtjof deler sine mørke tanker. Samtidig varsler han at dersom hun ikke hører fra han de neste dagene, så er det fordi han ikke orker å leve lengre.

– Deretter ble det stille fra han, sier kjæresten hans Doga (26) til NRK.

Havnet utenfor

Plagene til Fridtjof begynte da han kom i puberteten, forteller faren Rolf Birketvedt. Han havnet utenfor sosialt, og ble sittende mye alene for å spille online dataspill.

Etter videregående ble han deprimert, fikk angst og utviklet et rusproblem.

I 2019 valgte Fridtjof å legge seg inn frivillig, etter en periode med høyt alkoholinntak.

Han forsøkte å ta livet sitt like etter at han ble skrevet ut.

Nå tyder ny forskning på at risikoen for å dø etter utskrivelse har økt de siste årene.

Risikoen har økt

Forskning fra St. Olavs hospital og NTNU viser at utskrevne psykiatriske pasienter har en økt dødelighet og en svært forhøyet risiko for å ta livet sitt, sammenlignet med resten av befolkningen.

Det er særlig blant menn med rusmisbruk og psykiske utfordringer at selvmordsfaren er høy.

Sammenlignet med tidligere studier finner forskerne at dødeligheten har økt blant psykiatriske pasienter etter utskrivelse.

– Det tyder på at risikoen for å dø av naturlige og unaturlige dødsårsaker etter utskrivelse har økt de siste årene. Selvmord er en av de unaturlige dødsårsakene.

Det sier Astrid Prestmo. Hun er forsker og overlege på St. Olavs hospital, akuttpost Østmarka.

Behov for tettere oppfølging

Flere i fagmiljøet har ifølge Prestmo reagert på at dødeligheten har økt hos disse pasientene.

– Vi hadde ikke forventet å finne så høye tall på som vi gjorde, i lys av at vi har et så godt utbygget system nå, sier Prestmo.

Forskeren forteller at helsevesenet har blitt utbygd og forbedret i stor grad de siste 20–30 årene, med både distriktspsykiatriske sentre og tilbud der pasienter oppsøkes der de bor.

Prestmo mener den høye dødeligheten i pasientgruppen viser at det er viktig å bli enda bedre på å behandle grunntilstanden, i tillegg til å sørge for tett oppfølging etter utskrivelse.

– Det er noe vi bør bli enda bedre på enn vi er i dag, og særlig hos de med ruslidelser, sier forskeren.

Får bedre hjelp enn før

Knut Langsrud er overlege og konstituert avdelingssjef på psykiatrisk akutt- og mottakstjenester ved St. Olavs hospital.

Han mener at den høye dødeligheten hos utskrevne pasienter kan forklares med at dødsfall nå fanges opp i større grad.

Langsrud tror heller ikke at den høye dødeligheten kan forklares med at behandlingstilbudet for pasienter har blitt dårligere. Han påpeker at psykiatrien har blitt bygget ut og bedret de siste 20 årene.

– Det er et mye mer mangslungent og større tilbud enn det var før, sier han.

Storesøster avverget selvmord

Tre måneder etter det forrige selvmordsforsøket, forsøker Fridtjof på nytt å ta livet sitt.

Det er storesøsteren som får avverget selvmordet i en telefonsamtale. Hun sender en tekstmelding til foreldrene om hva som er i ferd med å skje. De kommer og henter han.

– Det er en frykt som er ubeskrivelig, sier faren Rolf Birketvedt.

To dager senere skjer det som ikke skulle skje.

Fridtjof tar sitt eget liv, 24 år gammel.

– Sorgen har en brutal dimensjon, når man opplever at ens barn forsvinner i brå død, sier Rolf.

Fikk halvert hjelpen

At tilbudet i psykiatrien beskrives som bedre og mer utbygget enn noensinne, er en fattig trøst for Rolf og familien.

De føler seg sviktet av spesialisthelsetjenesten. Familien mener også mye har gått galt i sønnens behandling.

Utredningen av sønnens psykiske lidelse ble avsluttet da ansvaret ble flyttet fra kommunen til spesialisthelsetjenesten.

Fridtjof ble erklært fullt arbeidsdyktig. Da ble også arbeidsavklaringspengene hans ble stanset.

Etter hvert ble også behandlingen hans halvert.

Rolf og familien fikk beskjed av helsevesenet om å ta avstand fra Fridtjof, forteller faren. Sønnen skulle bli motivert for endring, gjengir Rolf.

Familien adlød, men i ettertid angrer de.

– Denne feilbedømmingen har fått de verste konsekvenser for vår sønn, og for vår familie, sier Rolf.

Ga uforsvarlig behandling

Rolf har sendt klage på sønnens behandling til Statsforvalteren. Saken er ikke behandlet helt ferdig.

Helsetilsynet har konkludert med at Vestre Viken Helseforetak har brutt spesialisthelsetjenesteloven.

De har ikke utført forsvarlig vurdering og håndtering av selvmordsrisikoen til Fridtjof.

Vestre Viken Helseforetak ønsker ikke å kommentere saken. De viser til hensynet for personvern.

Det som har skjedd er dypt tragisk for familien og alle involvert, skriver Eirik D. Hagen, avdelingssjef Asker distriktspsykiatrisk senter, i en e-post til NRK.

Hagen skriver at Asker DPS har jobbet med endringer og forbedringer innen selvmordsrisikovurderinger. De har også skjerpet rutinene for når selvmordsvurdering skal gjennomføres og dokumentering av dette.

– En skytsengel

På stua i Asker henger bilder av en smilende gutt med halvlangt, blondt hår.

Sønnen er borte, men familien trøster seg med at Fridtjof betydde mye for mange.

Den tyrkiske kjæresten Doga sier at hun hadde like problemer som Fridtjof, og at de derfor fant stor støtte i hverandre.

Doga forteller at hun og Fridtjof forhindret at den andre begikk selvmord flere ganger:

– Han har reddet livet mitt mange ganger. Fridtjof var på en måte som min skytsengel.