Når en ny E6 skal bygges i skogsområder hvor det ikke har gått vei før er det klart at naturen blir berørt. Nå skal et mastergradprosjekt se på hva som kan gjøres for å redde plantemangfoldet i slike områder.
Martine Alexandra Andersen Hennig studerer planteøkologi. Hun ønsker å finne ut om det er mulig å redde planter og blomster som vanligvis går tapt.
– Vi fikk en gravemaskin til å hjelpe oss å ta med fire tonn med jord ned fra Berkåk, forteller hun.
Blomsterenga får en ny sjanse
Nå er planter og jord satt ut i en del av Høgskoleparken ved NTNU i Trondheim. Selv om sesongen snart er over, er det fortsatt liv i plantene midt i september. Her får blomsterenga fra Berkåk en ny sjanse.
– Her har vi for eksempel blomsten gresstjerneblom. Den er veldig fin for pollinatorer og trives veldig godt i parken. Den har vokst veldig mye i sommer og ser ut til å overleve flyttingen, sier Hennig.
Også utbyggingsselskapet Nye Veier støtter prosjektet. De håper dette er noe de kan gjøre mer av i framtida for å redde sjeldne planter og vekster.
– Vi skal jo uansett tilbakeføre områdene som ikke blir brukt til veibygging til nye og grønne områder. Da er dette med flytting et veldig godt alternativ å se nærmere på, mener prosjektsjef Per Kristian Skjølås.
Plassert i et rutenett
I Høgskoleparken følger Hennig nøye med på plantene fra Berkåk. I et sirlig system er de 32 stykkene med eng plassert i et rutenett. Ved siden av parkens naturlige vegetasjon.
– Vi har intakte jordstykker med plantesamfunn som allerede vokser sammen. Det gjør at vi kan bevare veldig mye av organismen og mikrobesamfunnene som allerede er etablert. Dermed blir det enklere for plantene å overleve.
Først til våren får vi vite om blomsterenga fra Berkåk overlever vinteren i Høgskoleparken i Trondheim.
Mer bærekraftig veiutbygging
Hennig håper å få Nye Veier med på å flytte planter og torv i forbindelse med andre veiutbygginger. I enda større skala enn blomsterenga fra Berkåk.
– Jeg tror det er et potensial her, og tror vi kan lære mye om dette. På den måten kan vi i framtida gjøre veiutbyggingene mer bærekraftige, og kompensere for tap av natur. Derfor drømmer jeg om å få til dette i en enda større skala, sier Martine Alexandra Andersen Hennig.