Ett år siden raset i Namsos

Det er fredag den 13. Klokken nærmer seg 12. Plutselig settes enorme krefter i sving. Det lille boligfeltet Kattmarka i Namsos rammes av en katastrofe.

– Lyden av raset var ubeskrivelig.

Hallgeir Sagvik ser leirraset komme og griper fotoapparatet. Store leirmasser raser forbi utenfor stuevinduet.

Se bildene: Her går raset

Se bildene: Ras i Namsos II

Se bildene: Ras i Namsos III

Ti hus ble tatt

– Hus og trær kom skliende. Jeg måtte klype meg i armen. En hvit stripe kom til syne i sjøen. Det var bølgen som ble skapt av raset.

Selv skjønte han ikke omfanget før han slo på tven.

Se de dramatiske bildene fra rasdagen. (Artikkelen fortsetter under videoen)

På NRK kunne hele Norge følge dramaet som utspant seg i Namsos. Leirraset hadde tatt med seg fire bolighus og seks fritidsboliger. En rasgrop på ca 300 meter i lengde og 100 meter i bredde kom til syne.

Sju personer ble berget fra leirmassene, flere ved hjelp av helikopter.

Full katastrofealarm

Ved Sykehuset Namsos og hos kommunen ble det slått full katastrofealarm. Krisegruppe ble opprettet og kirken satt i beredskap.

Mirakuløst nok ble ingen personer fysisk skadd i leirskredet.

Sturla Forås var sammen med kona og et barnebarn på fire år da raset kom.

– Det ble et veldig bulder og brak, men det hele varte trolig bare 10-15 sekunder. Deretter ble det ganske rolig. Huset beveget seg svært lite etter selve raset, fortalte Sturla Forås som opplevde raset på nært holdt .

De måtte vente i nesten en time før de ble reddet ut av huset.

– Den lengste timen i mitt liv , sa Forås da han og familien ble reddet ut. Samtidig fikk Merete Sævik, mor til fireåringen, beskjed om at det hadde gått et større ras i Kattmarka. Da hun fikk tak i foreldrene på telefonen var huset fortsatt i bevegelse. I en time var hun usikker på om datteren befant seg over eller under leira .

Andre stedet viftet folk med håndklær for å tiltrekke seg oppmerksomheten til redningsmannskapene.

En av de som ble reddet ut fra leirmassene var lille Fredrik . Bare noen dager gammel ble han og mamma Trine Ingebrigtsen berget av en nabo og senere heist opp av et Sea King redningshelikopter. Nabo Per Olav Flakk fikk senere Carnegies heltemedalje

Også redningsmannskapene i helikopteret var svært preget etter raset. De glemmer aldri Kattmarka. .

– Jeg har aldri sett noe lignende og jeg håper jeg aldri får se det igjen. Det var et spesielt skadeområde, uttalte Nils Christian Kaaresen, fartøysjef ved 330-skvadronen på Ørlandet.

Se dokumentaren Raset i Namsos

Redningsaksjonen ble avsluttet i 17-tida samme ettermiddag. Da hadde geologer startet de første undersøkelsene av rasområdet.

Politiet evakuerte til sammen 25 hus ved rasområdet.

I utgangspunktet var antallet 20, men etter råd fra geologer ble ytterligere fem hus evakuert. Til sammen 50 personer måtte finne seg et annet sted å overnatte da kvelden kom.

Dagen etter ble Heimevernet og Sivilforsvaret kalt ut for å være i beredskap i tilfelle nye ras.

Det skulle gå lang tid før de evakuerte kunne flytte hjem igjen.

• Hjemløse til over sommeren
• Fikk barndomshjemmet knust
• Må vente et år

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kvikkleiregrunn

Det pågikk veiarbeid i Kattmarka da raset gikk. Arbeidet hadde pågått i to-tre uker og var en del av det større Namdalsprosjektet, der Statens vegvesen var byggherre.

Raset skjedde minutter etter at det ble sprengt i området.

Det ble satt i gang et større utredningsarbeid for å finne ut av om denne spregningen kunne være årsaken til raset.

Allerede 16. februar fikk Statens vegvesen overlevert en rapport som fastslo at grunnen rundt rasstedet i Kattmarkveien i Namsos var ustabil og krevde sikring.

Vegvesenet kjente altså til at området var fullt av kvikkleire. Likevel ble det ikke satt i gang ekstra undersøkelser av anleggsområdet i Kattmarka.

• - Slurvet med forundersøkelser

På en pressekonferanse dagen etter raset gikk Vegvesenet langt i å innrømme at det var en sammenheng mellom veiarbeidet og raset.

En ekspertgruppe ledet av professor Steinar Nordal ved NTNU ble oppnevnt av Samferdelsdepartementet. Gruppen skulle klarlegge veiarbeidets betydning for kvikkleireraset.

I påvente av denne rapporten kom Norges Geotekniske Institutt (NGI) med sin utredning som slo fast at boligene i Kattmarka ligger på kvikkleire og at området må sikres.

– Sprengningen utløste raset

Den endelige rapporten fra ekspertgruppen felte en knusende dom over Statens vegvesen. Ukultur i etaten og prioritering av økonomi foran sikkerhet var medvirkende årsaker til at det raste i Kattmarka 13. mars 2009.

– Har du ikke råd til å bygge sikkert, så får du la være å bygge, konkluderte geologiprofessor Steinar Nordal.

– Det er ingen tvil om at det var sprengningen som utløste raset. Vi kan prise oss lykkelig for at liv ikke gikk tapt, sa Nordal.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Les hele rapporten her: Ekspertutvalgets rapport

I Namsos kom det sterke reaksjoner etter at rapporten ble lagt fram. Men Statens vegvesen ville ikke uten videre ta på seg ansvaret etter leirraset. Heller ikke Veidirektoratet mente saken var fullt så enkel.

– Det er ikke noe A4-svar på dette. Her er det forsikringsselskaper, kommunen og Staten som må gjennom denne diskusjonen, uttalt utbyggingsdirektør Lars Aksnes til NRK i fjor sommer.

Beboerne som ble rammet av raset, opplevde likevel konklusjonen som en lettelse, siden de endelig fikk en motpart og en årsak å forholde seg til. En advokat ble engasjert for å forberede et felles søksmål mot de som holdes ansvarlig for raset.

– Vi ønsker å komme oss videre i livet, enn så lenge er livene våre satt på vent, sa beboer Bjørn Knotten.

Ett år senere ligger fortsatt husene akkurat der hvor de havnet etter kvikkleireskredet.

Denne uka ble det klart at geologer skal gjennomføre nye undersøkelser , både i Kattmarka, i selve rasgropa og i boligfeltet på Guldholmstranda som vender ned mot Namsenfjorden.