Soppelskerne fryder seg over fuktig sommer: – Det beste soppåret på lenge

Det er ikke få av oss som har fortvilet over årets sommervær, med lunkne temperaturer og stadige regnbyger.

Men den enes sorg kan være den andres glede.

– For oss som er veldig glad i sopp, så er det en lykke når nedbøren bare renner gjennom juli. Det er kjempebra, sier Jim-André Stene.

Han kaller seg selv for villbonde, og driver Trøndelag sankeri, som leverer ville vekster til restauranter. I tillegg er han soppsakkyndig i Trondheim.

Han forklarer at soppåret er helt avhengig av klimaet.

– Soppen vil først og fremst ha nedbør, litt varme og ikke for mye vind. Da har den et kjempeår.

Dermed har årets sesong fått en kjempestart etter mye nedbør over lang tid, sier Stene.

Vanligvis pleier han ikke å kunne sanke større mengder før i midten av august, men allerede i juli bugnet det av forskjellige sopper.

– Jeg tror at 2022 vil bli det beste soppåret på lenge.

Knusktørre år

Lene Johansen i Norges sopp- og nyttevekstforbund stemmer i Stenes vurdering av soppåret 2022.

Med unntak av noen kystområder i Agder og Vestfold, hvor det er litt tørt, har det vært gode og fuktige kår for soppen i stort sett hele Norge.

– Og vi ser at det har eksplodert spesielt i Trøndelag og på Nordmøre, sier hun.

Dette er kjærkomment etter det Johansen beskriver som noen begredelige og knusktørre år – spesielt sør for Trøndelag.

Derfor er Johansen og Stenes oppfordring å komme seg ut på tur de neste ukene for å sanke fra naturen.

Og de har gode tips på veien.

Hvor skal du begynne å lete?

Holder man øynene åpne, kan man egentlig finne sopp overalt.

– I Oslo, hvor jeg bor, er det for eksempel mye sjampinjong å finne inni byen, sier Johansen.

– Og jeg har plukket god matsopp i en rundkjøring i Stjørdal!

Men ønsker man å finne større mengder med sopp, så kan det være lurt å komme seg ut i skogen. Da helst en blandingsskog hvor man finner både bjørk, gran, lyng og mose.

– Jo mer rotete og rar skogen er, jo mer sannsynlig er det at du finner sopp, sier Stene.

– Rot deg gjennom bringebærbusker og gå der det ser ut som ingen andre har vært før – der skal du se at du finner masse.

Hva plukker man og hva skal man holde seg unna?

Noe av det viktigste man gjør før man legger ut på tur, er å lære seg soppene.

For det finnes mange gode matsopper, men også en god del sopper som er giftige – og det er viktig å kunne forskjellen, sånn at man ikke får med seg noe hjem som man blir dårlig av.

– Alle sopper er trygge om man kan dem, og alle er utrygge om man ikke kan noe om sopp, sier Stene.

Han anbefaler at man lærer seg én sopp om gangen, og de beste soppene å begynne med er de som har få forvekslingsarter som er farlige.

– Da anbefaler jeg at man begynner med kantarell. Det er ikke så mange andre sopper som ligner på kantareller, i hvert fall ikke farlige.

Også Johansen anbefaler at man begynner med kantarellen, men i tillegg påpeker hun at det er viktig å lære seg de fire giftigste soppene, som kan gjøre deg alvorlig syk.

Disse er hvit fluesopp, grønn fluesopp, spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp.

– Kan du de fire soppene der, så skal du jobbe ganske hardt for å komme i alvorlig trøbbel.

Om folk er usikre på hva de har funnet, så går det an å benytte seg av de fysiske soppkontrollene til Norges sopp- og nyttevekstforbund, samt deres digitale soppkontroll, legger Johansen til.

Hvordan identifiserer man soppen?

Men når man da har lært seg kantarellen og de fire giftigste soppene, hvordan skal man da gå videre for å navigere i og klare å identifisere de mange hundre typene sopp som finnes i Norge?

Stene forteller at han ofte får bilder tilsendt av ulike sopper, med spørsmål om han vet hvilken sopp de har plukket. Ofte er bildene tatt ovenfra.

– Da pleier jeg å sende tilbake at det er som å ta bilde av hodet til en person ovenfra og spørre hvem det er for noen, sier han.

Det meste av informasjonen om soppen finner du nemlig ved å snu den og se på undersiden.

Det viktigste er å klare å kjenne igjen hvilket type mønster soppen har under hatten. Gjør man det, så klarer man å skille de trygge soppene fra de farlige.

Fra nødmat til delikatesse

Foruten om de fire giftigste soppene, som kan føre til lever- eller nyreskade, så er det ingen stor krise om man skulle få i seg en giftig sopp. Det kan føre til kvalme eller diaré, men vil gå over av seg selv, sier Johansen.

Men uansett er jo poenget at man skal gå etter de gode soppene for å få herlige smaksopplevelser. Og jo mer man lærer om soppene, jo mer spennende blir det, mener Stene.

Ifølge ham er det ingenting som setter grenser for hvordan man kan bruke soppen – alt fra å steke den lett i panna til å tørke den og lage krydder av den.

– Det som er litt gøy med sopp er at det tidligere ble sett på som nødmat. Det er det ikke nå lenger, men det har heller blitt en eksklusiv sak. Ikke ulikt det som har skjedd med mye fisk, sier han.

– Det man før så på som ufisk har blitt delikatesser, og sånn er det med sopp også. Det har vært en enorm økning i interessen fra restauranter og folk som verdsetter den ville smaken.