Forskningen er ført i pennen av førsteamanuensis Stig Jørgensen
ved Geografisk institutt ved NTNU.
-Hvis det ble oppdaget at risikoen for å få kreft var fem ganger høyere i bygde- enn bykommuner, ville det blitt ramaskrik, sier han til Aftenposten.
Selv om det blir færre bilulykker, venter han likevel at risikoen for at bygdeungdom dør i trafikk, vil fortsette å øke.
Annen kjørekultur
Avisen peker på at toleransen for trafikkfarlig atferd er høyere på bygdene enn i byene. Det er færre sikringstiltak og en annen kjørekultur.
For byungdom er bilen et fremkomstmiddel, mens den for bygdeungdom er et uttrykk for maskulinitet, uavhengighet og status.
Skiller seg ut
Jørgensen tror ikke bedre veier vil endre på statistikken.
-Vi vet at midtdelere har stor effekt. Det har også bredere og mykere kanter langs veiene og moderne motorvei. Men dette blir ikke lønnsomme investeringer i utkantstrøk, sier forskeren.
Han viser til at risikofaktorene er promillekjøring, høy fart og manglende bruk av bilbelte, tre områder hvor bygdeungdom skiller seg ut.
Promillekjøring, høy fart og
manglende bruk av bilbelte tre områder hvor bygdeungdom skiller
seg ut.