Budalsstolen i ferd med å dø ut

En kårkaill i Budalen er en av få som holder tradisjonen i hevd. Han lager fortsatt pinnestoler etter godt gammelt merke, både til store og små.

Den eldste budalsstolen vi kjenner er fra 1807 og her består alt av tre.

I barnestolene er bena laget av bjørk, setet og pinnene av furu, mens selje brukes i buen. I voksenstolene brukes piletre i buen.

Må konkurrere med elgen

73 år gamle Arnt Haugen Storrø i Budalen er en av svært få som enda kan lage de kjente stolene.

Han henter det meste av treet han bruker ute i naturen. Men, han må konkurrere med elgen om de beste piletrærne. Den liker nemlig godt å gnage av greinene som da blir for korte for Arnt.

• Galleri: Stolproduksjon i Budal

I den spede begynnelse måtte Arnt stå på en kasse for å nå opp til dreiemaskina. Nå dreier 73-åringen en vakker, myk bjørkefot på fem minutter.

Og han lager både kjøkkenstoler, stuestoler og gyngestoler - både med lav og høy rygg.

Rundt ham i snekkerboden i Budalen ligger buene i stabler, mens andre henger i taket, og malene Storrø bruker, har han arvet fra far og farfar.

Utdøende tradisjon

Rådgiver i Midtre Gauldal kommune, Arild Røttum, er svært glad for jobben Storrø gjør. I dag er det nemlig knapt en håndfull personer igjen i bygda, som kan lage budalsstoler.

Fabrikken, som en gang huset 15 ansatte, er nemlig nedlagt for lengst.

– Det er funnet en film som viser hvordan man produserer en stol. Den er det folk som har tatt vare på, som kunnskapsbase, og det er viktig, sier Røttum.

Det er nemlig ikke mange kommuner som kan skryte av å ha et produkt som er kjent over hele landet, legger Røttum til.

Nå håper han den yngre garde hiver seg på den gamle håndverkstradisjonen.

Fortsatt populær

En som har gjort det, holder til litt lenger inn i Storbudalen i Midtre Gauldal. Der har John Tovmo rigget seg til med eget verksted.

– Det er viktig å ta vare på håndverket som har vært i Budalen i mange år. Det er synd hvis det skal gå i glemmeboka, sier Tovmo.

Nå er det kjøkkenstoler han produserer mest av, og de fikk god omsetning etter at kona la ut bilder av stolene på facebook tidligere i år.

Nå lover Tovmo å bringe kunnskapen videre.