Denne dronen kan redusere antallet frustrerte togpassasjerer

Bane Nor går nye veier for å slippe å stenge toglinja når de skal kontrollere de største jernbanebroene i landet. Godt eksempel på innovasjon i det offentlige, mener moderniseringsministeren om prosjektet.

TENKER NYTT: Bane Nor lager en digital modell av utvalgte jernbanebroer her i landet. Modellen skal gjøre inspeksjon og vedlikehold enklere.

FOTO: Nordic Unmanned

Høyt over elva Rauma henger den – Kylling bro.

Mange har stanset på Verma i Romsdalen. Her har de tatt både ett, to og tre bilder av broa. Den er en del av Raumabanen, og kanskje en av våres mest kjente jernbanebroer.

100-åringen er et flott syn. Men også den krever jevnlig inspeksjon og vedlikehold.

Det samme gjør de 2700 andre jernbanebroene her i landet. Og det hvert 6. år.

En mann fra Nordic Unmanned kjører drone over Stuguflaten bro.

NORDIC UNMANNED: Bane Nor leier inn ekstern kompetanse i prosjektet som gir grunnlaget for broinspeksjon via PC-skjerm. Her flyr de over Stuguflåten bru.

Foto: Nordic Unmanned

Kikkert og stige

Mye av en bro kan lett sjekkes til fots. Men det finnes partier som også er vanskelig tilgjengelig.

Kikkert og stige er da en mulighet. Også stillas, lift eller klatrere med egnet utstyr.

Dette er tidkrevende arbeid. I tillegg kan det påvirke togtrafikken og gi frustrerte passasjerer.

Bane Nor er i gang med et prosjekt som kan bety slutten på kikkert og stige.

De vil at dronene skal gjøre grovarbeidet.

Detaljerte 3D-modeller

Fem av våre største steinbroer er del av et større prøveprosjekt i Bane Nor.

Prosjektet har et langt og komplisert navn, men ideen er ganske smart.

En drone brukes til å ta bilder og måle avstander med laser. Basert på denne informasjonen lages det en nøyaktig modell av broen. Dette blir en digital kopi med sprekker, slitasje og mangler inkludert. Modellen kan studeres i detalj på kontoret og PC-skjermen.

John Magne Hembre er broingeniør i Bane Nor. Han leder prosjektet fra Trondheim.

– De store steinbroene langs jernbanen begynner å bli gammel, men fortsatt utgjør de både samfunnskritisk infrastruktur og verdifulle kulturminner.

God informasjon om tilstanden er avgjørende for å kunne gi dem et lengst mulig liv.

– Forandringer på denne typen broer kan være bevegelse i stein eller det kan være bevegelse i større sammenhengende deler av konstruksjonen. Det kan også være manglende fugemasse og andre type skader på disse broene.

John Magne Hembre er broingeniør og prosjektleder i Bane Nor

NY FORM FOR INSPEKSJON: Hembre leder et prosjekt i Bane Nor hvor drone er det viktigste hjelpemiddelet.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Må ha mer erfaring

Hembre kan ikke si hvor mye de sparer i kroner og øre med en slik digital inspeksjon.

En viktig del i dagens prosjekt er å skaffe seg erfaring med teknologien. Se hvordan den fungerer, og så vurdere utvidet bruk.

De fysiske inspeksjonen fortsetter. Den digitale kommer i tillegg, inntil videre.

Nå er den største besparelsen at de kan oppdage skader tidligere enn før. Og dermed lage en bedre plan for det videre vedlikeholdet.

Ingen stans eller forsinkelser er en også fordel som kommer togpassasjerene til gode.

– Ja, det her kan utføres uten å påvirke togtrafikken over hode.

Glad i utvikling og nytenking

– Jeg er veldig glad for å se at Bane Nor tar i bruk denne type innovative virkemidler.

Det sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Han tror prosjekter kan gi både besparelser og en sikrere drift. Vedlikeholdsarbeidet kan gjøres på en helt annen måte, og mer målretta.

I en god stund har Astrup sett at flere bedrifter har viljen til å tenke nytt og finne nye løsninger på gamle problemer.

Også i det som kan oppfattes som ei stor skute som er vanskelig å snu: Staten.

Den nyeste utgaven av spørreundersøkelsen innovasjonsbarometeret peker i samme retning, ifølge Astrup. Innovasjonstakten i staten øker.

I undersøkelsen svarer blant annet 9 av 10 toppledere i statlige virksomhet at de jobber med innovasjon.

3 av 4 ledere på operativt nivå svarer at koronapandemien har fremmet innovasjon, blant annet fordi de nye digitale løsninger har tvunget seg frem. Astrup har samme inntrykk.

– Pandemien har tvunget virksomheter til å jobbe på nye måter. Mange har sittet på hjemmekontor hvor det ikke har vært mulig å følge opp på den måten man vanligvis gjør. Så den har nok hatt mye å si.