Frittalende bildekunstner på nesten 90

Håkon Bleken er en av fem finalister til tittelen Årets trønder 2018. De neste dagene får du møte alle fem. Avstemminga åpner fredag 21. desember kl 1000.

– Det har vært en storartet opplevelse. Jeg hadde ikke innbilt meg at det skulle bli en sånn suksess, og det har heller ikke andre gjort, sier Bleken.

Han sikter til mottagelsen av «Do Not Go Gentle», den retrospektive utstillingen som åpnet på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i november. NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke mente det var «nesten ufattelig» at de «overskuddspregede, kraftfulle og intenst levende maleriene» var malt av en snart 90 år gammel mann. «Håkon Blekens konsekvent inkonsekvente kunstnerskap blir bare sterkere for hvert år», fastslo Tommy Olsson i Klassekampen.

Tid og utholdenhet

Kunstneren står i telefonen når Adresseavisen og NRKs utsendte står på døra denne desemberettermiddagen. Han har ikke smarttelefon, men det er evig nok forstyrrelser for en som vil bruke mest mulig tid på å male.

–¨Det var en som hadde kjøpt et bilde av meg en gang. Nå ville han at vi skulle spise lunsj sammen. Han sa det var to damer som hadde så lyst til å treffe meg, humrer han.

– Talent og evner er det mange som har - uten nødvendigvis å lykkes. Hva tror du er grunnen til at du har lyktes så godt?

– Dels fordi jeg har blitt ganske gammel, jeg har hatt tida på meg. Og dels det at jeg har vært ganske utholdende. Det var ikke det at jeg var helt ubegavet, men jeg var absolutt ikke noe vidunderbarn. Men jeg har laget bra bilder allikevel.

Kunstneren og ytringsfrihet

I atelieret står to store bilder han jobber med til en utstilling i Galleri Brandstrup. Han sier han har «massevis av arbeid foran seg og mange uløste problemer».

– Det blir rikere og rikere å male, egentlig. Morsommere og morsommere. Så lenge du er i form.

– Hvordan holder du formen så godt?

– Antagelig handler det mye om at jeg spilte veldig mye tennis da jeg var ung. Fra jeg var 10 til 20 år spilte jeg tennis hele tida. Og dels at jeg har gått ganske mye turer og opprettholdt formen på det viset, sier Bleken.

Kvelden før har han deltatt i en debatt om kunst og ytringsfrihet på Stiklestad, i kjølvannet av at billedkunstner Hilde Vemren kom med islamkritiske uttalelser i Trønder-Avisa i sommer. Enkelte mente uttalelsene var uakseptable og at hun ikke burde vært olsokkunstner i år.

– Jeg var forundret over debatten. Det hadde vært sprøtt om hun skulle nektes å stille ut på grunn av det, sier Bleken, og utdyper:

– Det er bestandig vanskelig å skille mellom sak og person. Du kan mislike folk sterkt, og det smitter over på hvordan du oppfatter det de gjør. Men man må godta at både mennesker og saker har flere forskjellige sider. Det er klart at det er vanskelig å akseptere en betydelig kunstners nazistiske uttalelser, for eksempel. Hamsun er det fremste eksemplet på det. Men allikevel er det ofte vanntette skott i et menneskes liv mellom sånne ting.

– Det kan være god kunst, likevel?

– Ja, det kan være god kunst. Det fins det en rekke gode eksempler på, dessverre, sier han og ler.

Skandale og sjikane

Trondhjemmere og lesere av Adresseavisen har de siste årene merket Blekens særdeles sterke kritikk av byens politiske ledelse. Byggingen av nye Trondheim Spektrum på Nidarø «er og blir en skandale», mener Bleken.

– Ettertida vil helt sikkert fordømme den. Selvfølgelig vil idrettsfolk, og kommunefolkene som ordfører Rita Ottervik har hånda over, juble. Men det er klart at landskapet er ødelagt, sier Bleken.

I september skrev han om byggingen av hallen, «iscenesatt av vår enehersker Rita Ottervik og applaudert av et bystyre av lakeier». Også byråd Geirmund Lykke fikk unngjelde i Blekens tekst i Adresseavisens Signert-spalte.

– Noen mente du var sjikanøs og gikk veldig på person?

– Det som gjør meg mest forbanna er at det sitter sånne typer som er så «dannet» i denne byen her. Hvor sjikanøst er det ikke å være nødt til å se på det der j... bygget her nede. Forever. Så skal jeg ikke ha lov til å si at det er heslig heller, og si det på en så kraftig måte som mulig for å få folk til å våkne opp? Det er klart jeg gjør det, sier han.

Inspirert av Martin Kvænnevika

I et leserinnlegg ble Bleken bedt om å «si «omforladels»» for sitt knallharde utspill. Bleken svarte med et innlegg på kav trøndersk, med et språklig nikk til steinkjerbygg og «storlygar» Olaf Bergs (1855–1946) fargerike tekster om jektebåtskipperen Martin Kvænnevika.

«Æ e væl ittj deinn rætte te å si nokka som heillst verken om Lykke eiller Rita æ. Hvis dæm rive ne heile byen, så e dæm valgt te de. Takk for en rætteli rættledning – æ skoilla vel egentli blitt seinnnt te Sibbir so æ rætteli fortjene – æ som har såra sjølve godtrønderen», skrev 89-åringen.

– Det var morsomt å skrive den, humrer han.

– Forstår du at noen kan oppfatte deg som arrogant?

– Det forstår jeg. Men folk tåler veldig lite. For min del skulle jeg gjerne opplevd folk som var mer arrogant. Fordi ofte så har de i hvert fall rett.

– Tenker du på hvordan du blir oppfattet av andre?

– Nei.

Blekens trønderfavoritter

Mat:

– Egentlig ikke noe spesielt. Men jeg kan si torsken som er fisket her. Torsk er godt.

Kultur:

– Bildeteppene til Hannah Ryggen. Fordi det er enestående stor kunst, på europeisk nivå, minst. Hun er også kjent i hele verden. For en gangs skyld er det sammenheng mellom det og det å være god.

Idrett:

– Trønderske utøvere? Nei, det kan jeg ikke komme på.

Sted:

– Ni Muser er ganske fint, og To Tårn. Begge deler er hyggelige steder. Det er mange kafebarer i Trondheim som er koselige. Det er ting jeg setter pris på.

Hvilken annen trønder har imponert deg mest i året som har gått?

– Jeg har så dårlig hukommelse. Har det vært noen hendelser da? Jeg kommer ikke på noen i farten, nei.

Stem på Årets trønder 2018