– Det at særlig barn og unge drikker mye energidrikk bekymrer meg, fordi man ser at det kommer rapporter og tall som viser at det er skadelig.
Det sier Cecilie Myrseth (Ap), som er nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
Salget av energidrikker fortsetter å øke her i landet. Allerede i september var det solgt over 56 millioner liter energidrikk. Og det er særlig blant barn og unge at salget øker mest.
– Det vil også påvirke søvn til barn og unge, og alle som er foreldre og har ungdom i hus, er opptatt av at de skal sove for å kunne gå på skolen, sier Myrseth.
Cecilie Myrseth (Ap) har selv ungdom i hus, og mener det er riktig å vurdere aldersgrense på energidrikk.
Foto: Marius FiskumKan bli endring
Helse- og omsorgsdepartementet jobber nå med en stortingsmelding om folkehelse, særlig rettet mot barn og unge, som blir ferdig våren 2023.
Der vil den nå økende bruken av energidrikk bli diskutert, og det er snakk om et mulig forslag om innføring av aldersgrense.
– Man må jo vurdere hvordan man skal reklamere for disse produktene, om det skal være grenser på koffeininnhold og aldersgrense på energidrikk. Alt dette er virkemidler som jeg mener vi må gjøre grundige vurderinger på, sier Myrseth
Hun sier hun er åpen for en aldersgrense, men at det er viktig at det tas faktabaserte valg og at mange stemmer må få bli hørt før politikerne konkluderer.
– Vi må bidra til at barn og unge selv tar gode og sunne valg, men også å beskytte dem mot usunne vaner.
Får støtte
Også Høyre er positive til et slikt forslag.
– Vi er åpne for å se på aldersgrense, sier Erlend Svardal Bø som sitter i helse- og omsorgskomiteen for Høyre.
Litauen og Latvia er to land som allerede har aldersgrense. Matvarebutikker som Spar og Kiwi har også anbefalt aldersgrense.
– Det at det er en økning blant barn og unge må vi ta på alvor. Jeg tenker at flere har et ansvar. Bransjen må sørge for god merking av produktene, foreldre må passe på at barn og unge ikke får i seg for mye energidrikk. Så må vi se på politiske virkemidler som vi kan gjennomføre for å få ned konsumet.
Erlend Svardal Bøe (H)
Foto: Stortinget / StortingetHåper på aldersgrense
Seniorrådgiver og ernæringsfysiolog i Forbrukerrådet, Aysha Grönberg, håper også på en aldersgrense når folkehelsemeldingen legges fram.
– Vi ønsker en aldersgrense som gjør at butikkansatte kan nekte å selge energidrikk til barn under 16 år. Vi tenker at en aldersgrense vil sende et sterkt signal til barn og unge, men også til deres foreldre.
Hun mener det er viktig, særlig siden de ser at økningen er tydelig i yngre målgrupper.
– Vi ser en størst økning blant de yngre aldersgruppene. Det vil da være de fra 10–12 år.
Aysha Grönberg i Forbrukerrådet
Foto: Ole Walther Jacobsen / Forbrukerrådet– Ganske lite målrettet
Direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen Erlend Vagnild Fuglum, er usikker på om aldersgrense er riktig.
Han sier at myndighetenes egne eksperter i Vitenskapskomiteen for mat og miljø peker på at den største koffeinkilden for ungdom er te og kakao. For barn er det sjokoladedrikk.
Sånn sett mener de en aldersgrense på energidrikk vil være ganske lite målrettet.
Likevel mener han det er viktig å være bevisst på utfordringene det er med at barn og ungdom drikker energidrikk.
– Vi er tydelig på at små kropper påvirkes sterkere av koffein, og derfor er vi tydelig i all kommunikasjon om at barn ikke bør drikke koffeindrikk og at ungdom bør vise ekstra moderasjon.
Erlend Vagnild Fuglum er direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen.
Foto: SIRI SUGSTAD / NRKVil be FHI om hjelp
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt, skriver i en e-post til NRK at de vurderer å be FHI om hjelp.
De ønsker råd slik at myndighetene bedre kan følge med på utviklingen i forbruket av matvarer med koffein blant ungdom i alderen 14 til 17 år.
Han utelukker heller ikke en fornyet aldersgrense.