Sammenligner vindkraftutbygging med tysk okkupasjonstid

14 vindmøller og et samarbeid med det tyske selskapet Stadtwerke München (SVM) har gjort at flere av innbyggerne i øykommunen Frøya i Trøndelag reagerer.

– Det er noe som minner om okkupasjon når man stiller seg så åpne for salg, sier Hans Anton Grønskag, som leder aksjonsgruppa «Nei til vindkraftverk på Frøya».

Motstanden mot vindkraftverk har vært stor lenge. Tilbake i 2005 frarådet Direktoratet for naturforvaltning å bygge vindmøller på den flate, smale øya på grunn av fuglebestanden. Under en folkeavstemning samme året ble det et knapt flertall til ja-siden for videre utbygging og i 2013 ble det gitt endelig konsesjon til utbygging fra NVE. Siden den gang er antallet vindmøller redusert fra 66 til 14, mens vindmøllene har blitt høyere. Aksjonslederen frykter at de utenlandske eierene ikke vil ta like mye hensyn til naturen på øya.

– Det er noe som heter å gi fra seg lillefingeren. Vi er redde for at det med tyske eierinteresser her, åpner seg en mulighet for at det blir mer veiutbygging og et større parkområde enn det man har sagt på forhånd, sier Grønskag.

– Et svik mot landet

Før jul ble det kjent at vindmøllene på øya kommer til å bli 45 meter høyere enn det som først ble sagt, fra 135 meter til 180 meter til vingespissen. Det, sammen med nyheten om at det tyske selskapet skal eie storparten av vindmøllene, har ført til at motstanden har økt blant folket på øya.

– Jeg er for så vidt enig med Grønskag. Jeg opplever at vi ikke har noen selvråderett lenger. Det handler bare om kapitalisme og penger. At det kommer utenlandske hender og tar over føles som et svik mot oss, et svik mot landet, sier Kim Edwin Jektvik.

Han er blant de 1.456 medlemmene av Facebook-gruppa «Nei til vindkraftverk på Frøya», som får stadig nye medlemmer.

Ordføreren: – En merkelig kommentar

Ordfører i Frøya, Berit Flåmo, har fått med seg det økte engasjementet blant innbyggerne. Men tar avstand fra sammenligningen med okkupasjonen under andre verdenskrig.

– Vi lever i et demokratisk land, så alle kan bruke den retorikken de vil, men å assosiere dette med da tyskerne var her sist, tar jeg avstand fra, sier Flåmo.

Hun visste heller ikke om tyskernes involvering før for noen dager siden.

– Jeg visste at Trønderenergi var i forhandlinger med noen og vi har hele tiden visst at de var på jakt etter ny kapital. Utover det har vi ingen meninger om hvem som går inn med penger, det er noe selskapet selv som må håndtere, mener hun.

Kraftselskapet: – Har fått en del sinte henvendelser

I tillegg til Frøya, er det tyske selskapet med som eiere i tre andre planlagte vindkraftverk i Trøndelag. Totalt skal det investeres rundt tre milliarder kroner i de fire nye prosjektene.

– Vi har fått inn en del sinte henvendelser. Noen sammenligner dette med tyskernes okkupasjon av Norge under krigen, andre sier de skal gjøre hva de kan for å stoppe vindkraftutbyggingene. Men vi har også notert noen positive stemmer på Frøya, og samlet for alle de fire nye vindkraftprosjektene har vi registrert langt flere positive tilbakemeldinger, enn negative, sier Bengt Eidem, kommunikasjonsdirektør i Trønderenergi.

Kraftselskapet, som reklamerer med at de er eid av trøndere, sier de ikke hadde klart denne utbyggingen uten hjelp fra tyskerne.

– Vi er med videre på både eier- og driftssida. Som følge av internasjonale klimaforpliktelser skal både Tyskland og Norge gjennomgå store endringer i energisystemene i årene som kommer og vi kan lære av hverandre, mener Eidem.